Gå til hovedinnhold

Saras nøkkel - min bokdomm

Dette er min bokdomm av Saras nøkkel - skrevet av Tatiana De Rosnay

Første del av boka er delt inn i to vidt forskjellige tider i vår historie.

Året er 1942 og ei jente ved navn Sara er 10 år, bor sammen med sine foreldre og en mindre bror i Paris. Dette er en familie som mange andre i Paris under krigen, blir tatt av fransk politi pga at dem er jødiske.

Sara gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres og hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen. Hun er overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Timene blir til døgn, og Saras desperasjon vokser...

Dette er den beryktede aksjonen mot jøder i det som senere er blitt kjent som Vel d'Hiv.

* * * * * *

Året er 2002 og i anledning sekstiårsmarkeringen for Vel d'Hiv blir Julia Jarmond, som er journalist, bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie.

Hun kommer over Saras historie og Julia blir mer og mer opptatt av hennes og familiens skjebne. Og med tiden vil det vise seg at deres familie flettes sammen på en tilfeldig måte.
Hennes svigerfamilie flytter nemlig inn i Saras hus etter at dem blir arrestert, da er Julias nåværende svigerfar liten gutt!

Dem vet ingen ting om det hemmlige skapet, og uten å ane hva som vil skje, blir de en del av Saras mest grusomme opplevelse.

Min domm:
Jeg må nok innrømme at jeg hadde store forventninger før jeg tok fatt på denne boka. Jeg hadde hørt så mange gode ord om denne flotte boka, og hvor tårevått det skulle bli. I første del av boka når vi fulgte både Sara og Julia, følte jeg at jeg fikk innblikk i begges verdner. Den behandling som Sara og hennes familie fikk i leirene var grusomt å lese, men når vi stadig hoppet fra år 1942 til 2002 så ble det liksom ikke noen sammenheng for meg.
I Julias verden handlet det om huskjøp, hennes jobb som journalist og hennes ekteskap. Veldig stor kontrast i forhold til det Sara opplevde under krigen. Måten hun rømte fra leiren på og hvordan hennes reaksjon var når hun kom tilbake til Paris for å låse ut sin bror av skapet.
Men der stopper liksom historien om Sara og resten av boka handler da om journalisten Julia Jarmond. Opprinnelig fra Amerika, men har bodd og jobbet i Frankrike i 25 år. Har en datter på 12 år og et tilsynelatende greit ekteskap.
Dette skal forøvrig vise seg å slå sprekker da hun blir gravid, noe ektemannen ikke ønsker.
Handlingen blir veldig konsentrert om henne, og jeg må ta meg i at jeg er mere spent på hvordan hennes ekteskap går, enn hva nettopp boka handler om - Saras nøkkel.
Jeg synes boka mangler fortellingen om hvordan det gikk med Sara etter krigen. Hvordan hun hadde det etter å ha funnet sin døde bror i skapet.
Oppveksten hennes og hvordan livet hennes videre.
Ikke helt som forventet etter min mening og jeg felte ikke ei tåre!
Terningkast:
Dette er min vurdering!
Nå ligger denne boka og venter på meg. Gleder meg!

Kommentarer

Hmmmm....kjekk anmeldelse av boken. Jeg har ikke lest den siden jeg trodde den skulle være så tåredryppende og jeg er ikke så veldig glad i bøker fra krigen og dens grusomheter. Jeg synes vi har nok av forferdelige ting i nåtiden om jeg ikke skal ta innover meg grusomhetene fra den gang også....har ikke sett filmen heller.

Etter din anmeldelse høres den mer ok urnene jeg trodde.
Turid sa…
Har ikke lest boka, men sett filmen. Stort sett foretrekker jeg å lese isteden for å se film, men føler nok ikke at jeg gikk glipp av noe særlig ved å velge den "enkle" løsningen på dette verket. Men når det er sagt, pleier det å være nedtur med film etter bok da.
Ha en strålende kveld med ny bok. Jeg strever med Min Kamp 6 av Knausgård, har nok mistet litt tråden der.
Elsa sa…
Jeg er stort sett enig i din dom av boka. Syntes heller ikke at den svarte helt til forventningene.
Boken du skal begynne på nå, Barnepiken, er en god bok.Den inneholder på en måte alt. En annen bok jeg kan anbefale deg er "Veien hjem". Husker ikke navnet på forfatteren i farta, og boka er på utlån.
"La Peregrina" anbefaler jeg også på det varmeste. Den var vanskelig å legge fra seg for pause i lesinga:-)
Kos deg med gode bøker.
Helena sa…
Jag har hört om den boken o ska läsa den!
KRAM från mig!
Janne sa…
Hei!

Så koselig at du er med på min give away,og takk for onsdagshilsen!:)

Jeg måtte hoppe over å lese bokanmeldelsen din, har tenkt å lese den... en dag...;))
Men så terningskastet, så det virker lovende!

Nydelige bilder av orkide i snø, altså:))

God klem:)
Maria sa…
Vad härligt med lite boktips. Eftersom jag läser så mycket är det bra med lite tips då och då..
Kram från Maria
Gled deg til Barnepiken.
Las den i jula, den traff midt i
blinken hos meg.
Saras nøkkel har eg ikkje lese, veit ikkje om eg gjer det heller.

Lukke til med Barnepiken.

Helsing Anne-Mari K
Tins roser sa…
Hei Vivi,
nå må du ta deg en titt her: http://www.tinsrose.com/2012/02/liebster-blog-award.html

KLEM fra Unn
Vivishagerom sa…
Tusen takk for koselig award, Unn. Jeg må ha litt tid på meg, men kommer tilbake til denne i morgen (fredag).

Populære innlegg fra denne bloggen

Macrobilder fra skogen

 

Helgegleder # 21

Jeg gleder meg allid til helgen. Tid for avslapping og kos sammen med familie og venner.   Tusen takk til dere alle sammen som bidrar med bilder til Helgegleder. Det er kjempe koselig å lese om andre gleder, om de er små eller store, så er det alltid stas å sette seg ned for å se.   Har du noen bilder som har skapt eller skaper en Helgeglede, så er du hjertelig velkommen til å delta.   I denne runden så er det på tide med litt matglede igjen. Jeg er utrolig glad i mat, og i å lage mat med spennende smaker.   Sist helg var det jo påskeaften. Her i huset har vi ikke noe fast matrett den kvelden, så i år ble det kalkun. Etter et innpuls kjøp på Kiwi.  Frøst så penslet jeg den med olje. Finhakket hvitløk, sitronpepper og raspa limeskall ble gnidd inn og slik lå den på benken en halv times tid (under folie) Jeg kuttet gulerøtter og purreløk i litt store biter og la sammen med kalkunen. Dette gir smak på kraften, som jeg senere skulle bruke til saus.

Helgegleder #68

Helgegleden denne gang kommer en dag tidligere, slik at vi alle kan få tid til ALT vi skal gjøre i morgen tidlig. Her i huset skal sønnen gå i barnetog, og da hjelper det lite om det er lørdag morgen. Tidlig opp for å henge ut flagg, spise frokost, få på penklær og være klar på skolen når klokka slår. Denne runden av helgegleder blir en blanding av flere ting. Sist helg så lå jeg på sofa'n med feber, hoste og snørr. Ikke noe stas, men lykkelig for at det ikke var denne helga. På søndag pakket jeg meg godt inn og tok med kamera ut, det kunne jo være noe som hadde kommet frem siden sist. Denne Auriklen kjøpte jeg i fjor, og du verden så flott den er. Se på det hvite, det ser nesten ut som snø. Siden Auriklen er en lav plante, så kan dere vel tenke dere hvordan jeg lå for å ta disse bildene :) Bare det kan jo være en flott helgeglede, i alle fall for nabo'n. Den flotteste overraskelsen på søndagens runde, var allikevel julerosen. Denne