Jeg er kjempe fasinert av flotte sammenplantinger. Farger som passer hverandre og vokser i hverandre, som gamle ektepar.
Men om jeg er flink til å gjøre det i hagen min? Nei, ikke så veldig.
Men en ting som jeg har skjønt etter mange år som hagegal, er at ting ordner seg som regel selv.
Jeg setter sammen planter som jeg tror vil passe sammen og der det er plass.
Og ettersom tiden går, så vokser jo plantene seg større og naturligvis inntil hverandre.
Noen passer bedre sammen enn andre og får stå i fred, mens andre flytter jeg litt rundt til dem også har funnet seg en mer riktig plass.
Det er vel kanskje som med oss mennesker. Mange gifter seg og lever lykkelige alle sine dager, mens andre skiller seg og finner lykken med andre.
Med årene blir vi mer beviste på valg av både planter og farger.
Jeg vet hva jeg vil ha i hagen og hvordan det skal se ut, men stadig må jeg prøve før jeg finner ut av ting!
En hage er en ting jeg aldri blir ferdig med. Stadig er det nye ting som må flyttes på og som blir kastet.
Nye planter blir kjøpt og må få ei tid til å bo seg til.
Latmannshage, hva er det?
Den skal nytes, ja. Men min hage er stadig under utvikling og det er det som gjør det så spennende.
Og resultatet av det blir nettopp flotte sammenplantinger, som kanskje ikke i utgangspunktet var helt planlagt.
Naturen er heller ikke planlagt og der finnes det utrolig flotte "bilder" over alt!
Ha en kjempe fin lørdag!
Kommentarer
Fortsatt god helg!