Det er mange av oss. Oss hagegale, som helst står med rumpa i været hele sommeren.
Elsker at neglene brekker og jorda spruter.
Liker lukten av ku- og hønegjødsel og roper høyt HURRA ved første roseblomstring.
Vi som lar tårene trille når hestehoven titter frem om våren, og som helst bare vil bruke tiden ute i hagen.
Hva får så mange av oss til å oppføre oss slik?
Her skal jeg prøve å gi noen gode grunner.
Så får vi se om du er enig eller ikke, når innlegget ender der nede.
Håper du fortsatt henger med.
Vi stortrives også når vinteren kommer ,og legger sin beskyttende dyne over hagen.
Da legger vi små frø i potter og venter spent på spirer.
De fleste hagegale har spirer rundt om i hele huset, doen er til tider ingen unntak.
Under rosebuen kan man kysse sin kjære, som tålmodig har lidd seg gjennom utallige potter og spirer gjennom vinteren.
Her kan det fort bli flere gledes rop.
Til dem som ikke har skjønt hvorfor så mange av oss er hagegale, så har jeg flere bilder på lager.
For dere som har skjønt det, så stopper jeg her.
Det er en ubeskrivende lykke å ha egen hage, eller krukker og potter med ting som spirer og gror.
Det gir en glede, som ikke kan måle seg mange så mye annet.
Nyt hagen alle venner!
Kommentarer
Ja, det er som du sier: vi roper høyt og tårene triller. Fantastisk:)
Solveig
Det er akkurat sånn det er å väre hagegal:-)
Klem!
Hver morgen må jeg vandre en liten runde med kaffekoppen og finne nye og gamle kjente som blomstrer.
Ha en fin sommerdag, klem fra Marit.
Best er det om man drar gubben med på galskapen, den nytes best sammen med andre :)
Klem