Stadig like optimist!

Jeg husker gleden og forventningen, som boblet i høst da jeg plantet løk i potter for første gang.

Det var tulipaner, perleblomster, påskeliljer og krokus.

Disse løkene ble plantet etter alle kunstens regler, og gjødslet med benmel, for det har jeg hørt er så bra.

Jeg leste og studerte veldig ei stund, for nå skulle jeg også få slike vårkrukker som alle andre har.

Løkene ble plantet slik at dem skulle komme opp etter tur, og skape et fantastisk flott og fargerikt fellesskap.

Alle krukkene har stått under snø, og tidlig i vår så begynte det å skje noe.

Super stolt og meget glad, så ventet jeg spent på neste skudd, og neste skudd.

Krukkene ble satt i solveggen, og jeg følge nøye med ettersom våren steg frem.

Men plutselig så stoppet det opp, og merkelig ting begynt å skje.

Jeg vannet og passet på, men hva hjalp vel det når bladene ble gulere og gulere i tuppen?

Perleblomstene ble kun grønne blader, og ser ut til at dem sitter fast i jorda og kommer ikke lenger opp.

Du verden for noen flotte tulipaner ;)

Ikke får jeg til tulipaner på frijord, og skal heller ikke lykkes i krukker.

Slik er nå en gang denne verden, for det er nemlig ikke alle som skal få ting til.

Selv om det er en stakkars liten tulipan som kommer med knupp, så har jeg skjønt at jeg som gartner har dårlig kjemi med tulipanløk og andre krukkevekster.

Stakkars denne lille her da.

 Det er nesten så jeg har lyst til å tømme hele krukke i komposten, så ikke andre vekster i hagen gjør denne lille grønne til et mobbeoffer.

Vel så har jeg lært noe her også, og er stadig like optimist på ny prosjekter.

Jeg vet nemlig ikke om jeg får det til, før jeg har prøvd.

Motto må være:

"Tenk om det går?"