Gå til hovedinnhold

Mitt bilde til Frøken frost

Jeg prøver meg i Frøken frost konkuransen med dette bildet.

Tre hvite perler
Med sin hvite skjønnet står de der og skinner,
selv i frosten er de en vinner.
De er pakket inn i vinterens skjønneste drakt,
akeleiens frøkapsel i all sin prakt.

Kommentarer

Kathrine sa…
Akeleier! En av mine favoritter i hagen. Her har vi jo endel ruskevær, men akeleien står standhaftig uannsett vær!! Flott kandidat:)

Ha en god søndag!
11. januar 2009 kl. 05:17
Randines hageblogg sa…
Flott bilde Vivi, flott kandidat!
11. januar 2009 kl. 06:11
Anne på Moseplassen sa…
praktfult!
Vakker kandidat, og kjempehyggelig at du vil være med på konkurranse :)
11. januar 2009 kl. 07:16
Ellen Walnum sa…
Å sånne vakre perler det var:-) Og så vakker tekst du hadde skrevet. Nydelig kandidat. Lykke til!
11. januar 2009 kl. 08:35
Kathrine sa…
Hmm...Nå har jeg endelig tatt meg til til å se gjennom alle kommentarene fra helga.
Utstilling for hagegale ja? Det var en idé:-) Forresten så har jeg rammet inn mange av de frøhusbildene. Ploss endel andre. Fotoene er i A4, med sort kartong+sort ramme. Ble kjempestilig!! Ender nok som gaver til slekt og venner, men idéen er god.
Skal noteres. Eller så får jeg starte nettbutikk som ei venninne av meg"Gunda-en liten hagevandring" har gjort med sine rekved-engler.

Ha en fin ukestart:-)
12. januar 2009 kl. 05:42
Mariann S sa…
Kjempeflott bilde :-)
Ein utmerkelse ventar på deg i bloggen min.
12. januar 2009 kl. 14:50
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...
6 kommentarer
Les mer

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...
5 kommentarer
Les mer

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...
2 kommentarer
Les mer