onsdag 28. desember 2011

Julebukk

Å gå julebukk var en kjær tradisjon når jeg var liten. Siden jeg ble stor og har fått eget hjem og barn, så har jeg ikke vært særlig flink til å holde denne tradisjonen ved like. Det å gå julebukk var spennende, kan jeg huske. Vi fikk nye masker og vi viste hvilken sang vi skulle synge når naboene åpent døra. Alltid var det noen unger som kjente oss igjen, og de var ganske raske med å fortelle oss nettopp det. Men det gjorde ingen ting for mandarin og twist var allerede mottatt og vi kunne vandre videre til neste nabo.
"En skulle vøri fire år i romjul’n og kjint ei jinte som var nesten fem,og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbokk tel et bæssmorhem."
Når vi ble større og det liksom ikke var tøft å gå julebukk lenger, så var det alltid gøy når det kom julebukk hos oss. Den twisten som vi ikke likte selv, ble alltid liggende igjen i håp om at det nettopp skulle komme julebukk. Vi hørte dem sang og vi kjente på minnene om hvordan det var. Hvordan det var å stå der å synge, bare for å få en mandarin eller en twist som ingen andre likte.
"Så sku dom klampe inn på tunge hæler og kvinke julbokkmål "Godkvell godkvell". Og djupt i stolen sku a bæssmor svara: "Så kom det julbokk åt en stakkar lell"
Nå i kveld har jeg igjen gått julebukk sammen med min sønn. Jeg måtte forklare han hva julebukk var og hva vi gjorde når vi ringte på hos naboer og venner. Han så på meg og etter ei stund sa han:"Jammen mamma, det er jo akkurat som Halloween, men vi synger ikke julesanger" Da skjønte jeg at tiden hadde forandret seg og det var på tide at dagens barn fikk oppleve det å gå julebukk.
Vi var allerede bedt bort til noen venner på middag og da passet det bra å prøve seg ut hos dem. Antrekket var nøye planlagt og med røde kinn, tente fakler og en bukett tulipaner så var vi klare for vår første vandring som julebukker.
To flotte damer med lange skjørt og lusekofter stoppa vi utenfor kjøkkenvindu og sang:
"Vi tenner vår lykter når det mørkner og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner og kanskje lyser de til kvelden si godnatt"
Det var veldig gøy og veldig overraskende på våre venner som ikke helt skjønte hvem som kom gående mot huset med fakler.
Hvorfor ingen unger går julebukk lenger vet jeg ikke, men det er aldri forseint å begynne!
"En skulle vøri fire år i romjul'n da julelysa brente dagen lang - og væla var et hus med fire vegger, der saligheta var et bæssmorfang"
Ønsker alle en fortsatt fin romjul!

5 kommentarer:

Randines hageblogg sa...

Så koselig å gå julebukk, det gjorde jeg også som barn. Tror nok det har forsvunnet med årene, jeg har aldri sett noen.

Fortsatt fin romjul til deg og dine!

merethe sa...

Vi hadde fem julebukker på trappa og de sang så det ljomet. Da fant vi frem twisten som ingen ville ha ;) og noe annet godt. To av dem kjenner jeg fra barnehagen min :) Så koselig når foreldre gjør sitt til å følge den norske tradisjonen om julebukker. De var så herlige med røde eplekinn,fregner og nissehår/luer.
I morgen tenner vi bål i hagen...barn og barnebarn kommer... blir spennende og annerledes romjulsmiddag grillet på bål :) Ha det så fint. klemmer merethe

Villrose sa...

Barndomsminnene strømmer på...
Lenge siden vi har hatt besøk av julebukker. Dattera mi + venninne pleide å gå for noen år siden.

merethe sa...

Kjære Vivi...bare innom for å ønske deg et RIKTIG GODT NYTT ÅR. Gleder meg til vi sees igjen. klemmer Merethe

GRØNN FRYD HOS MONIQUE - sa...

Her omkring blir det dessverre bare julebukkopplevelser på museum, mens derimot Halloween er kjempepopulært. Synd det. Butikkenes påvirkningskraft er stor på høstparten, sånn sett. Julebukkene er blitt utkonkurrert og får ingen kommersiell "oppbacking".