Gå til hovedinnhold

Min bokdom - Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Drømmehjertet!

Nok en fantastisk flott bok fra Cecilia Samartin.

 
Handlingen i boka er fra Cuba 1956, der to kusiner som er hjertevenner bor.  Vi tar del i hverdagen til de to jentene, som holder sammen i både lærdom og utvikling. Inntil Castros revolusjon brått skiller dem.  Familien til Nora flykter til USA, men Alicia blir igjen i Havanna. Hun opplever at det lykkelige livet blir snudd til nød og fattigdom under Castros regime.
Etter mange år drar Nora tilbake til Cuba for å hjelpe Alicia, som er blitt syk. En dramatisk reise som nesten kostet både Nora og Alicias blinde datter livet!

Dette er den andre boka jeg leser av denne forfatteren og det er noe med hvordan Cecilia Samartin skriver. Jeg blir nok en gang revet med i handlingen, om hvordan Nora og Alicia opplever barndommen. Hvor sammensveiset denne familien er og hvordan de tar vare på hverandre. Alle sammenkomster med mattradisjoner og familiehygge. Hvordan de vokser opp og hvor lykkelige de er i Havanna. Opplevelsen av den første kjærlighet og det første svømmetaket. Alt dette deler disse jentene sammen og hvordan smerter råker dem den dagen Castros revolusjon setter en stopper for alt det flotte og uproblematiske liv.
Nora og familien hennes flykter til USA og hvor vanskelig det er for Nora å tilpasse seg det nye livet. Hvor vanskelig det er å glemme hvor hun egentlig hører hjemme og hvor drømmene hennes er.
Vi følger Nora i hennes utdannelse og hvordan hun treffer sin kjærlighet Jeremy. Alle brevene som blir sendt i mellom Cuba og USA, og hvor vondt det er for Nora å lese om Alicias fattigdom og nød. Alicia er nå gift og har fått en datter, som det viser seg å være blind. Hennes ektemann er tatt til fange og Alicia går stadig til fengselet med mat og andre ting til han, og med hjelp av en vokter som smugler tingene inn til han. Alicia tror at denne vokteren skal hjelpe Tony ut til friheten en dag, og betaler denne vokteren både med frukt, mat og seg selv. Dette håpet  gjør at Alicia holder seg oppe, og sparer penger til den dagen da de er sammen igjen og kan flykte sammen.
Nora bestemmer seg for å reise tilbake til Cuba for å hjelpe sin syke kusine, og forlater sin trygge hverdag og ektemann i USA.
I dagene som følger gjør hun det hun kan for å hjelpe Alicia og hennes datter Lucinda, men hun skjønner fort at Alicia er døende.
De opplever dagene sammen ved havet under palmene og tenker tilbake på hvordan barndommen var og alt det fine som var.  Nora finner også tilbake til Beba, som var familiens tjenestepike den gangen de bodde i Havanna. Sammen så hjelper de hverandre og den dagen Alicia dør, så lover Nora at hun skal ta vare på Lucinda.
Ettersom ikke Lucinda har utreisetillatelse så må Nora smugle henne med seg, og ved hjelp av en fisker så skal de tas om bord på et skip og fraktes til Jamaica.
Alt går ikke helt etter planen og Nora, Lucinda og fiskeren blir drivende rundt på havet i den lille båten i flere dager. I mellomtiden så har Beba ringt til USA og forklart hvorfor ikke Nora kommer hjem som planlagt og bedt dem om å dra ut for å lete etter dem.
Nora og Lucinda kommer hjem til USA etter hvert og ett års tid senere så blir lille Alicia Gercia født.
Utrolig flott bok som alle bør lese.
«Hva er drømmehjertet mitt, tia Nora?» «Det er hjertet du har inni deg som aldri kan bli såret av brutte løfter eller smerten ved å lengte for mye. Det fortsetter bare å slå uansett hva som skjer, for drømmehjertet ditt har mange liv. Men det virkelige hjertet ditt har bare ett dyrebart liv, og du må alltid beholde det for deg selv».

Kommentarer

eli bella sa…
Ja, det er en fin bok. Ha en fin aften.
Inger Marie sa…
Er sååå enig..en fantastisk bok..hun skriver så du kjenner lukten av krydder..blir helt revet med av skjebnen til jentene:))
Ha en fin kveld,Vivi:))
Linda sa…
Å ja det er en nyyydelig bok:)
Jeg har også lest den og likte veldig godt første delen av boken da hun fortalte om livet før Castro. Slutten av boken syntes jeg var helt idiotisk og aldeles utroverdig.
Gry sa…
Jeg har stått med den i hånden flere ganger. Men dette ble nok puffet jeg trengte!
Rita sa…
Ja, jeg har lest om boka tidligere også. Tror jeg må få tak i den og lese den i løpet av sommeren. Jeg planlegger nemlig en tur til Cuba i januar. veldig frodig hage du har forresten. ha en riktig fin kveld.
Sunniva sa…
Takk for bra boktips. Jeg fikk veldig lyst å lese den. Ha en fin dag:))
Turid sa…
Denne boka ver vel verdt å lese den, spent på din neste bok. Har du lest noe av Victoria Hislop, Øya og Hjemkomsten. Siden du liker Cecilia Samartin tipper jeg du vil like Victoria Hislop også.
Kos deg med vårdagene, Tuaklem.
FO - 2 sa…
En av mine favorittbøker, dette! (:
Liker alle bøkene av Samartin. ♥

God tirsdag,
og god bok!

Populære innlegg fra denne bloggen

Macrobilder fra skogen

 

Helgegleder # 21

Jeg gleder meg allid til helgen. Tid for avslapping og kos sammen med familie og venner.   Tusen takk til dere alle sammen som bidrar med bilder til Helgegleder. Det er kjempe koselig å lese om andre gleder, om de er små eller store, så er det alltid stas å sette seg ned for å se.   Har du noen bilder som har skapt eller skaper en Helgeglede, så er du hjertelig velkommen til å delta.   I denne runden så er det på tide med litt matglede igjen. Jeg er utrolig glad i mat, og i å lage mat med spennende smaker.   Sist helg var det jo påskeaften. Her i huset har vi ikke noe fast matrett den kvelden, så i år ble det kalkun. Etter et innpuls kjøp på Kiwi.  Frøst så penslet jeg den med olje. Finhakket hvitløk, sitronpepper og raspa limeskall ble gnidd inn og slik lå den på benken en halv times tid (under folie) Jeg kuttet gulerøtter og purreløk i litt store biter og la sammen med kalkunen. Dette gir smak på kraften, som jeg senere skulle bruke til saus.

Helgegleder #68

Helgegleden denne gang kommer en dag tidligere, slik at vi alle kan få tid til ALT vi skal gjøre i morgen tidlig. Her i huset skal sønnen gå i barnetog, og da hjelper det lite om det er lørdag morgen. Tidlig opp for å henge ut flagg, spise frokost, få på penklær og være klar på skolen når klokka slår. Denne runden av helgegleder blir en blanding av flere ting. Sist helg så lå jeg på sofa'n med feber, hoste og snørr. Ikke noe stas, men lykkelig for at det ikke var denne helga. På søndag pakket jeg meg godt inn og tok med kamera ut, det kunne jo være noe som hadde kommet frem siden sist. Denne Auriklen kjøpte jeg i fjor, og du verden så flott den er. Se på det hvite, det ser nesten ut som snø. Siden Auriklen er en lav plante, så kan dere vel tenke dere hvordan jeg lå for å ta disse bildene :) Bare det kan jo være en flott helgeglede, i alle fall for nabo'n. Den flotteste overraskelsen på søndagens runde, var allikevel julerosen. Denne