Gå til hovedinnhold

Knoppurt og storkenebb!

Knoppurt!
Både hvit og blå, sprer sine lange røtter utover i hagen min. Ja, til og med i grusgangen har dem funnet sin boplass.
Første så luket jeg opp planten med både rot og topp, men skjønte fort hvem som egentlig var sjefen.


Den blåe er ikke så ille som den hvite, men det må da være en grense selv for den.
Joda, pen og se på er den, men når den kryper over fra et bed til et annet, uten å ha søkt om overflytting, da gir gartneren opp.


Nå vokser den som den vil, men enda har jeg kontroll over grusgangen.


Er jeg så uheldig at det ligger igjen en liten rotbit i jorda, etter mange timers luking.
Ja, da har jeg plutselig to avleggere til - helt gratis.


Vi blir nok venner slik etter hvert, men til da så får jeg nyte blomsten og frodigheten, og håpe på at den snart har funnet et fast bosted.

Storkenebb!


Denne planten vandrer ikke på egne ben, slik som andre energiske stauder kan gjøre. 
Men det er ingen problem å ta avlegger av den, og det er noe jeg liker.


Her er det ikke nok med en liten rotbit, som ligger igjen.
Nei, denne må du behandle pent, og være helt sikker på at du får med en god rotklump.


Da vil den slå seg til ro, og spre en flott blomsterglede.

To flotte på hver sin måte, og som står virkelig flott i hagen i dag.

Ha en fortsatt flott uke!


Kommentarer

Åh så vackra de är, fast dom ger sig iväg ut på grusvägar!
Bille sa…
Den hvite knoppurten likte jeg godt. Helt sikkert fordi jeg ikke har den selv :) Det er flotte blomster på knoppurt synes jeg, og ihvertfall de blå er humlemagneter i feriehagen. Fine til buketten på hagebordet er de også :) Fin uke til deg!
Underberget sa…
Hvit knoppurt har jeg ikke sett før. Jeg har to plantet ved inngangen til kjøkkenhagen og de blomstret veldig fint i år. Storknebb gir herlig sommerstemning! Ønsker deg fine sommerdager framover:-)
Klem Berit
Unknown sa…
Jeg var ikke kjent med at honningknoppurt er så glad i å spre seg. Jeg har bare en plante og foreløpig holder den seg der den skal :)
Hvit Knoppurt har jeg ikke sett før den var fin. Storkenebb er greie planter å ha med å gjøre.

Ha en fin dag!
Honningknoppurt er fine de, men de sprer seg veldig hos meg også. Bestemor kalte den humleblomst, og det passer jo bra :-). Av ren nostalgi har jeg den blå i hagen på en avgrenset plass. Den hvite var flott :-).
Turid sa…
Knoppurt er en begynnende favoritt. Har en som er helt mårk, den er heldigvis ikke så ivrig som den blå.
Veldig fine!
Sjølv om du må slost litt med dei.

Juniklem
Oi, jeg visste ikke at knoppurten er så intens og skummel. Kjempeflotte bilder likevel, og selvfølgelig nydelig geranium!!

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...