Gå til hovedinnhold

Gratulerer med morsdagen!

Gratulerer med morsdagen alle mødre.

Morsdag er den dagen i året da vi mødre kan slenge oss ned på sofa'n, ta fram ei god bok og nyte lydene av resten av familien, som fikser og ordner en 3 retters middag på kjøkkenet.
Dette er den dagen vi får kaffe på senga, og et kort som er laget i barnehagen, eller skolen.
Kanskje det følger med en dorullklovn, eller en tulipan laget av eggekartong.


Pappa'n i huset har selvfølgelig kjøpt blomster, og vasen blir plassert midt på stuebordet. Og når morsdagskaken skal spises til ettermiddagsnyhetene, er hele familien samlet til en hyggelig stund.
Ingen stress og mas, og vi mødre får tårer i øynene når vi igjen leser morsdagskortene.
Lille frøken har tegnet oss to i parken, og lille gutt har tegnet seg selv på fotballbanen med mor som tilskuer.


Morsdagen er en dag da vi mødre blir hedret, og satt pris på.

Jeg husker morsdagen slik, fra da jeg var ei lite jente. 
Da vi tegnet morsdagskort på skolen, og gjemte det i flere dager, slik at ikke mor skulle se det.
Da ettermiddagsnyhetene var samlingsstund for familien, og kaken skulle spises.
Vi ante ingen ting om kjøpepress, og det var ingen mødre i nabolaget, som la ut flotte gaver på facebook. 
Vi ungene var fulle av stolthet da vi overrakk kortene, som hadde fått noen krøkker i hjørnene, av å ligge i skoesken under senga.


Her i huset feirer vi både morsdag, selv om det ikke er på samme måte som da jeg var ung.
Vi kjøper kake og samles for ei kaffestund, men vi holder oss unna kjøpepresset fra handelstanden.

Det blir ingen innlegg på facebook, av min morsdagsgave i år heller.

Blomster ordner gubben, så flotte tulipaner i vase står midt på stuebordet.

En klem og en gratulasjon fra frøkna, og sønnen i huset har allerede gitt meg morsdagsgave så lenge jeg lever, han kom for 12 siden på morsdagen, og mer kan jeg ikke ønske meg.

Hvordan feirer dere morsdagen?


Kommentarer

Här är inte morsdag förrän i maj. Undrar hur det kommer sig att det blivit sådan spridning på datum? Också i Finland firar man en annan dag. Jag har alltså tårta, kramar och blommor framför mig:)
Det høres ut som en fin måte å feire morsdag på=) Vi gjør det på samme måte her og, ingen gaver, men kos og moro med familien=) Det er mye viktigere, synes jeg=) Kos deg, og god morsdag=) Vibeke
Det tok tid innen jeg kom innom deg, men dataen har vært "syk"! Jammen tar det tid å rydde opp i sånt. Ut og inn av Elkjøp, jeg har hatt lånemaskin, brukt mannens data, vært uten og prøvd igjen. Nå er det ut til at det skal gå bra og jeg kan både, skrive og blogge litt igjen. Ønsker deg en strålende søndag. Her skal det snart feires morsdag med mine.Gaver er ikke viktig i det hele tatt. Får jeg en blomst, så er det kos, men som regel blir det en twistpose. Helt fint for meg. Det viktigste er at de kommer innom!!!! Kos deg med dine og gratulerer med din morsdag!
Hørtes ut som en koselig morsdag! Og du har helt rett, morsdagene nå for tiden får enkelte til virkelig å ta av. Godt skrevet og jeg måtte le litt av at du tok det så på kornet ;-)
Ha en fin søndag :-)
Tante Rose sa…
Hva slags primula er det på det tredje bildet? Den var virkelig uvanlig og fin!

Gratulerer med morsdagen!

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...