Gå til hovedinnhold

Aurikler og kuleprimula

Det er en plante som ikke krever all verden av sin gartner, men nøyer seg med vanlig hagejord og litt vann.
Den serverer blomster tidlig i mai, og om den er av rette slaget, så brøyter den seg frem og blir større år for år.
Når jeg skriver "av rette slaget", så er det ikke alle i min hage som brer seg like godt, men de blomstrer og kommer igjen hvert år.


Aurikler egner seg godt langs kanten i bedet, og av dem som sprer seg, så er de enkle å dele.



Litt medtatt av all regnet, men til gjengjeld har den blomstrer i snart en måned.


Denne planten fikk jeg av en hagevenn, for mange år siden.
Den har nå blitt ei stor tue, som skal bli delt i løpet av sommeren. Jeg skal bare la den blomstre ferdig først.


Denne tror jeg nok er av den typen, som ikke sprer seg så fort.
Jeg har hatt den nå i noen år, og den er like "liten", men i år har den kommet med flere blomster enn det har pleid å gjøre.


En søt liten lys rosa type, den har fått ny jord og jeg er spent på om den liker det.
Auriklene har en tendens til å ligge litt opp på jorda, men jeg håper den klarer å komme seg opp selv etter hvert.


Denne var super liten når jeg planten den, men nå etter noen år, har den voks seg stor.
Til neste år, skal jeg se om jeg kan få delt den.


Denne Auriklen har jeg fått av min svigermor. Den står i det aller første blomsterbedet jeg laget, så den er blitt ganske kraftig og fin. Jeg har tatt av noen "avleggere" av den nå i vår, og plassert dem i krukke, så får vi se om Auriklene trives i krukker.


Denne er ikke så veldig gammel, men du verden for en blomstring det har vært på den nå i vår.
Så rein og fin i fargen.


Jeg må bare vise frem kuleprimula min også. 
Den er snart ferdig blomstret, men den har jo hatt så mange blomster i år.
Den har også spredd seg, og til neste år blir det nok en deling her også.
Det er jo så fint med planter som formerer seg selv, og så kan jeg plukke opp "arvinger", og plassere dem andre steder i hagen.

En siste liten opplysning om Aurikler.
De kan også benyttes på kirkegården. For dem som ikke har anledning til å besøke sine kjære så ofte, så kan jeg godt anbefale denne planten.


Kommentarer

Det var mange vakre Aurikler i ulike farger. Jeg liker også Aurikler godt.

Ha en fin dag uten skjæra!
Unknown sa…
De er så fine og så mange flotte du har Vivi. Jeg har noen røde fra min mormors hage men jeg er redd de regner helt istykker for her har himmelen åpnet alle sluser.

Maritklem.
Marit sa…
Så mange flotte aurikler du har! De er veldig greie å ha i hagen, for det er aldri fare for at de sprer seg mer enn det som bare er hyggelig :)
Godt tips til kirkegården, ja!

Klem, Marit
Så mange flotte aurikler :-) spennende å høre om de forskjellige. Har ikke noen selv, men burde kanskje prøve? Lekker farge på kuleprimulaen din :-)
Helt enig at det er flott med planter som formerer seg selv og kan deles.
Ha en fin uke :-)
Bille sa…
Jeg har ikke vært så heldig med mine aurikler i feriehagen. Dine var jo flotte, og kjekt med litt variasjon også. Jeg tror noen firbente spiser på mine, til tross for at primula vel er rådyrsikker. Trøster meg med at kuleprimulaene var flotte her også i år. Fin uke!
Hei,
tror jeg må sjekke ut det med aurikler litt, har bare en helt mørk selv som står der og er vakker, men jeg har liksom ikke tenkt på at det finnes så mange forskjellige.
Jeg likte veldig godt den helt lyse du har tatt bilde av, og den litt gammelrosaaktige som du hadde fått av en hagevenn. Vet du hva de to heter?
Hilsen Ingeborg
Unknown sa…
Oi, så mange fine!
Frk. Anemone sa…
Flotte aurikler - ja, de er skønne alle sammen, men jeg forelskede mig helt i den hvide til sidst. Tak for oplysningen om kirkegårdsplanter - ja, det kan de sikkert fint bruges til.
Åå, så mange forskjellege flotte aurikler du har.
Vakre blomster.

Ha ein fin onsdag :)
Linda sa…
aurikler er kjempefine:):)
Anonym sa…
hop over to this site luxury replica bags check out here replica ysl you can look here 7a replica bags wholesale

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...