tirsdag 2. juni 2015

Aurikler og kuleprimula

Det er en plante som ikke krever all verden av sin gartner, men nøyer seg med vanlig hagejord og litt vann.
Den serverer blomster tidlig i mai, og om den er av rette slaget, så brøyter den seg frem og blir større år for år.
Når jeg skriver "av rette slaget", så er det ikke alle i min hage som brer seg like godt, men de blomstrer og kommer igjen hvert år.


Aurikler egner seg godt langs kanten i bedet, og av dem som sprer seg, så er de enkle å dele.



Litt medtatt av all regnet, men til gjengjeld har den blomstrer i snart en måned.


Denne planten fikk jeg av en hagevenn, for mange år siden.
Den har nå blitt ei stor tue, som skal bli delt i løpet av sommeren. Jeg skal bare la den blomstre ferdig først.


Denne tror jeg nok er av den typen, som ikke sprer seg så fort.
Jeg har hatt den nå i noen år, og den er like "liten", men i år har den kommet med flere blomster enn det har pleid å gjøre.


En søt liten lys rosa type, den har fått ny jord og jeg er spent på om den liker det.
Auriklene har en tendens til å ligge litt opp på jorda, men jeg håper den klarer å komme seg opp selv etter hvert.


Denne var super liten når jeg planten den, men nå etter noen år, har den voks seg stor.
Til neste år, skal jeg se om jeg kan få delt den.


Denne Auriklen har jeg fått av min svigermor. Den står i det aller første blomsterbedet jeg laget, så den er blitt ganske kraftig og fin. Jeg har tatt av noen "avleggere" av den nå i vår, og plassert dem i krukke, så får vi se om Auriklene trives i krukker.


Denne er ikke så veldig gammel, men du verden for en blomstring det har vært på den nå i vår.
Så rein og fin i fargen.


Jeg må bare vise frem kuleprimula min også. 
Den er snart ferdig blomstret, men den har jo hatt så mange blomster i år.
Den har også spredd seg, og til neste år blir det nok en deling her også.
Det er jo så fint med planter som formerer seg selv, og så kan jeg plukke opp "arvinger", og plassere dem andre steder i hagen.

En siste liten opplysning om Aurikler.
De kan også benyttes på kirkegården. For dem som ikke har anledning til å besøke sine kjære så ofte, så kan jeg godt anbefale denne planten.


10 kommentarer:

Randines hageblogg sa...

Det var mange vakre Aurikler i ulike farger. Jeg liker også Aurikler godt.

Ha en fin dag uten skjæra!

Marit Helene Gåsland sa...

De er så fine og så mange flotte du har Vivi. Jeg har noen røde fra min mormors hage men jeg er redd de regner helt istykker for her har himmelen åpnet alle sluser.

Maritklem.

Marit Sønstebø sa...

Så mange flotte aurikler du har! De er veldig greie å ha i hagen, for det er aldri fare for at de sprer seg mer enn det som bare er hyggelig :)
Godt tips til kirkegården, ja!

Klem, Marit

Mariann Svingen sa...

Så mange flotte aurikler :-) spennende å høre om de forskjellige. Har ikke noen selv, men burde kanskje prøve? Lekker farge på kuleprimulaen din :-)
Helt enig at det er flott med planter som formerer seg selv og kan deles.
Ha en fin uke :-)

Bille sa...

Jeg har ikke vært så heldig med mine aurikler i feriehagen. Dine var jo flotte, og kjekt med litt variasjon også. Jeg tror noen firbente spiser på mine, til tross for at primula vel er rådyrsikker. Trøster meg med at kuleprimulaene var flotte her også i år. Fin uke!

Ingeborg Kringeland Hald sa...

Hei,
tror jeg må sjekke ut det med aurikler litt, har bare en helt mørk selv som står der og er vakker, men jeg har liksom ikke tenkt på at det finnes så mange forskjellige.
Jeg likte veldig godt den helt lyse du har tatt bilde av, og den litt gammelrosaaktige som du hadde fått av en hagevenn. Vet du hva de to heter?
Hilsen Ingeborg

Den lykkelige Hagen sa...

Oi, så mange fine!

Frk. Anemone sa...

Flotte aurikler - ja, de er skønne alle sammen, men jeg forelskede mig helt i den hvide til sidst. Tak for oplysningen om kirkegårdsplanter - ja, det kan de sikkert fint bruges til.

amo sin blogg sa...

Åå, så mange forskjellege flotte aurikler du har.
Vakre blomster.

Ha ein fin onsdag :)

Linda sa...

aurikler er kjempefine:):)