Gå til hovedinnhold

En trist start på en ny uke

Det er ikke alltid like gøy å starte på ei ny uke, og komme på jobb etter en avslappende helg.
I dag var det ekstra trist, for nyheten som møtte oss i dag har vi vel kanskje egentlig venta på ei stund. En kollega av meg mistet sin 6 års gamle sønn i helga. Har slitt med kreft ett års tid, og selv om vi kanskje har tenkt, så har vi trodd og håpet på det beste hele tiden. Men den lille kroppen klarte ikke mere og nå er et år med slit over for han. Dette er trist, grusomt og uhyggelig og veldig meningsløst. Tankene går til hans foreldre og familie.

Jeg tenner nok et lys i kveld. Og klemmer ungene mine litt ekstra.

Jeg sitter litt lammslått på jobb og får ikke tankene over på det som skal gjøres. Tror nok at alle har forståelse for det i dag, og har det nok på samme måte.

Kommentarer

Elisabeth sa…
Uff, så tragisk. Det må være det vondeste et menneske kan oppleve å miste et barn. Skjønner godt at du er både lammslått og trist.
Rekkehuset sa…
Så trist. En reminder til oss alle om at vi må være glade for at vi er friske og at ingen er garantert noe som helst.
RandiF sa…
Uff ja, vi hadde samme opplevelse tidligere i år. Men den gutten hadde slitt i 3 år, livsglad og optimistisk. men det hjalp ikke.....Det er fryktelig vondt for dem det gjelder, og vi andre kan ikke gjøre mye for å lette sorgen.
Kathrine sa…
Å nei, så trist. Tenker ofte på alle disse små med kreft, da vi har vært endel på sykehus med yngstemann(han er hjerteopperert) Det er altfor mange barn som skulle ha vært friske og fått leve livet ferdig. Har sett mange tragiske sjebner på barneavdelingene både på St.Olav og Haukeland.
Trist dette...
IngunnBW sa…
Så grusomt og vondt. Tiden gjennom en kreftsykdom er fryktelig for alle som blir berørt. Livet kan være urettferdig og meningsløst. Jeg blir redd for mine egne barn og nærmeste når jeg hører slike eller tilsvarende ting.
Unknown sa…
Uff ja.. virkelig tragisk. Så fælt at en ikke kan gjøre noe for å hjelpe heller. Ikke noe greit.
Ellen Walnum sa…
Noe så grusomt som å miste et barn. Det er så totalt meningsløst!
Silja sa…
Uff, det var leit å høre. Slikt virker så totalt meningsløst. Man må ta vare på den tida man har sammen, det er sikkert. ..
Sine sa…
Uff, så grusomt. Det er ikke lett å vite hvordan en skal være i en slik situasjon, men det viktigste er vel at man er menneske (med alt det innebærer). Jeg forstår derfor godt at du reagerer som du gjør.

Populære innlegg fra denne bloggen

Macrobilder fra skogen

 

Helgegleder # 21

Jeg gleder meg allid til helgen. Tid for avslapping og kos sammen med familie og venner.   Tusen takk til dere alle sammen som bidrar med bilder til Helgegleder. Det er kjempe koselig å lese om andre gleder, om de er små eller store, så er det alltid stas å sette seg ned for å se.   Har du noen bilder som har skapt eller skaper en Helgeglede, så er du hjertelig velkommen til å delta.   I denne runden så er det på tide med litt matglede igjen. Jeg er utrolig glad i mat, og i å lage mat med spennende smaker.   Sist helg var det jo påskeaften. Her i huset har vi ikke noe fast matrett den kvelden, så i år ble det kalkun. Etter et innpuls kjøp på Kiwi.  Frøst så penslet jeg den med olje. Finhakket hvitløk, sitronpepper og raspa limeskall ble gnidd inn og slik lå den på benken en halv times tid (under folie) Jeg kuttet gulerøtter og purreløk i litt store biter og la sammen med kalkunen. Dette gir smak på kraften, som jeg senere skulle bruke til saus.

Helgegleder #68

Helgegleden denne gang kommer en dag tidligere, slik at vi alle kan få tid til ALT vi skal gjøre i morgen tidlig. Her i huset skal sønnen gå i barnetog, og da hjelper det lite om det er lørdag morgen. Tidlig opp for å henge ut flagg, spise frokost, få på penklær og være klar på skolen når klokka slår. Denne runden av helgegleder blir en blanding av flere ting. Sist helg så lå jeg på sofa'n med feber, hoste og snørr. Ikke noe stas, men lykkelig for at det ikke var denne helga. På søndag pakket jeg meg godt inn og tok med kamera ut, det kunne jo være noe som hadde kommet frem siden sist. Denne Auriklen kjøpte jeg i fjor, og du verden så flott den er. Se på det hvite, det ser nesten ut som snø. Siden Auriklen er en lav plante, så kan dere vel tenke dere hvordan jeg lå for å ta disse bildene :) Bare det kan jo være en flott helgeglede, i alle fall for nabo'n. Den flotteste overraskelsen på søndagens runde, var allikevel julerosen. Denne