Gå til hovedinnhold

Årets første prikling

Årets første prikling er unna gjort og det føles helt HERLIG.

Stokkrosene var blitt 3-4 cm lange og det var på høy tid for prikling. Nå står dem en og en på rekke og rad, og skal vokse seg store og fine.

Ute er det blitt vinter igjen og jeg håper det varer.

Ha en fin lørdag alle sammen.

Kommentarer

Spennende å følge med på frøsådden og priklingen din.

Det er snart tid for min første prikling også.

Ha en fortsatt fin vinterhelg!
Kathrine sa…
Wow! Som du står i :-) Morsomt!
Stokkrose har jeg sluttet meg. Hadde noen svarte flotte for fem seks år siden. Men de ble to/to og en halv meter høye, og her blåser det jo endel. Så det ble så mye jobb med de etterhvert. De måtte binnes/støttes opp voldsomt ja.

Fin helg til deg og!
Merethe sa…
Å så gøy at du allerede kan prikle. Må få fingeren ut og få hentet inn jorda så den kan tine. Har nemlig flere sekker så jord på låven. God helg. :)
Ellen Walnum sa…
Er det ikke herlig å prikle du!:-)) Jeg koser meg glugg i hjel. Spesielt hyggelig er det når vinteren herjer på utsiden.
Åii, har du alt priklet stokkrosene? Det har ikke jeg gjort enda, jeg venter til den første bladrosetten kommer, ikke bare de første bladene jeg ikke husker bli kalt på fagspråket. Men det går sikkert bra for det.
Ønsker deg en flott helg og jammen var det supergørr med snøen som kom igjen.
Tove sa…
Heldiggrisen som kan prikle allerede. Det gleder jeg meg til :-) Rart med priklingen, i starten er det bare gøy, men det går over når man skal prikle 100 løvmund i mai, knis, knis. Ha en fortsatt flott helg :-)
Red Hobbitt sa…
har du virkelig hatt tid til å prikle i tillegg til bursdagsfeiring? Ikke verst.
Håper dere har hatt det bra med deres 12-årsfeiring. Her gikk alt på skinner. God helg videre!
Røsslyng sa…
Ojsann, du prikler allerede og jeg har ikke engang fått et eneste frø i jorden...
Lykke til videre med spirene :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...