Gå til hovedinnhold

Primula spirer på boden

Jeg har 4 små "Primula Waltonii red" spirer på boden, og dem er så små. Det er første gangen jeg har fått spirer av Pimula frø, så nå er jeg ekstra stolt. Jeg har igjen 5 potter til på badet, så jeg håper dem spirer også.
Flere frø blir sådd snart, for nå er tiden snart inne for skikkelig så-økt. Skal bare bli ferdig med denne helga med 50 års fest i kveld, og sønnens 6 års dag på mandag. Så kan kan mor finne frem frøboksen sin igjen. Glemme kaker og kaffeselskaper og bare ha jord på fingrene igjen. Deilig.
Ha en fin lørdag alle sammen. Her er det masse snø - igjen - og enda mere kommer dalende ned.

Kommentarer

Marit sa…
Gratulerer med spirene! Moro å få spiring på noe en ikke har sådd før. Snøen laver ned her også...Ha en fin lørdag du også!
7. februar 2009 kl. 00:08
Lene fra Lillehammer sa…
Ja, gratulerer så mye med spiringa Vivi, er det ikke gøy? Og så må dere kose dere skikkelig i kveld og på minstens bursdag da, det blir nok stas.
Vi snakkes!
7. februar 2009 kl. 00:13
Merethe sa…
Så herlig med små spirer :)
Her laver det også ned. Mannen er ute og måker snø....Ha en flott lørdag. klem
7. februar 2009 kl. 00:15
Ellen Walnum sa…
Gratulerer med spiring! Er det ikke et av livets under?:-)

Hvem sin 50 års dag er det som feires?
7. februar 2009 kl. 02:12
Vivishagerom sa…
Du trodde jeg var 50 år du kanskje ellea ? Neida, jeg holder meg ung og er fortsatt under 40 grensen. Ingen her i huset - en venn av gubben.
7. februar 2009 kl. 03:53
Elisabeth sa…
Grattis med de nye spirene, og ha en flott helg videre.
7. februar 2009 kl. 12:04
Ellen Walnum sa…
Neide jeg trodde ikke det.....men jeg begynte å lure:-) Er forøvrig farlig nær 50 selv, så jeg prøver å venne meg til at det er en ok tanke:-))
8. februar 2009 kl. 09:06
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...
6 kommentarer
Les mer

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...
5 kommentarer
Les mer

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...
2 kommentarer
Les mer