Helgegleder #33

Denne helgas helgeglede kommer nå, for tidlig i morgen skal jeg ut på nye helgegleder, som dere skal få se neste helg.

For dere som er nye, så er helgeglede en uformell fotoutfordring.

Bilder som skaper eller har skapt en glede, liten eller stor, det bestemmer du.

Alle er hjertelig velkommen til å delta.

Det blir fjelltur fra meg denne helgen også, men det er jo så utrolig flott å vandre rundt i fjellet.

Dette er en rein helgeglede for meg, som sitter inne på et kontor hele uka.

Sist søndag var målet vårt Lunkefjell på Nordseter i Lillehammer kommune.

Været var upåklagelig med blå himmel og full sol.

Turistforeninger rundt omkring skal ha all den ros de kan få.

Så mange flotte og godt merka stier, som dem holder vedlike rundt om i fjellet.

Det gjør det enkelt for en enkel turist, og nå målet på en trygg og sikker måte.

Min to gode turvenner.

Gubben har også fått sans for søndagsutfluktene, som jeg stadig kommer med.

Se hvor flott det er i fjellet vårt.

Målet er nådd.

1012 m over havet, og du verden for en utsikt.

Å få navnene våre dokumentert i boka er viktig.

Sønnen er den som passer på at alt blir notert og lagt på plass igjen.

Mens gubben er mer opptatt av utsikten.

Bilde tatt fra plassen hvor vi rastet og koste oss med kaffe.

Så var denne flotte turen over og vi tar fatt på veien ned igjen.

Vi gikk langs sykkelstien for Ultrabirken som gikk sist fredag, og det var enkelte steder hvor jeg virkelig lurte på, om det virkelig har vært noen som har sykla ned den stien.

Dem står det virkelig respekt av.

Så var vi vel nede igjen, etter nok en flott fjelltur, og nok en fin helgeglede.

Resten av kaffen tok vi sammen med en velfortjent is.

Har du en helgeglede som du har lyst til å dele med andre, så lag et innlegg på bloggen din og link den opp hit ved å trykke på den blå Inlinkz-knappen.

Fristen går ut seint mandag kveld.

Har du ikke blogg så kan du også legge ut bilde på Instagram #helgegledevivishagerom

Ønsker alle en flott helg, og håper alle får mange flotte helgegleder.

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Les mer

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Les mer

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen. Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien. Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre. Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter. Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...

Les mer

Mine bilder - Viviann Børresen

Søk i denne bloggen

Helgegleder #33

Etiketter

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Få skjæra vekk fra hagen

Høvringen og Peer Gynt hytta