Stiklinger i gave!

Jeg vet ikke hva jeg gjør feil når det gjelder overvintring av pelliser, eller overvintring av planter generelt.

I vinter har jeg hatt både pelliser og knoller i kjelleren til min far, og der er det hverken kuldegrader eller andre rare forhold som kan påvirke av noe slag.

Dette skulle gå bra, trodde jeg. Helt til nå i vår da alt skulle vekkes til live igjen.

Det var mildt sagt en trist syn.

Tørre og rare var dem alle i hop, og nå etter 14 dager så er det like trist.

Jeg skjønner ikke hva som gikk galt?

Mørkt og litt kjølig, og med lite vann i løpet av vintermånedene. 

Er ikke det den rette oppskrift?

Jeg tror det er 1 som så vidt viser tegn til liv, så den har nå fått vindusplass og masse kjærlighet.

Jeg krysser alt jeg har for at den kommer seg.

Midt i sorgen av tapet, så er det alltid et lys i tunnelen.

På Facebook så kommenterte jeg et bilde til verdens beste Elisabeth (kjent som pellisdama over alle damer), at jeg gledet meg til hagemessen og masse kjøp av nye stiklinger.

Det er da gode hagevenner sender en melding om at stiklinger blir klipt, og som kan hentes på messa.

Nå gledet jeg meg enda mer, og nå skulle jeg att på til få møte Elisabeth, som alltid ha vært så gavmild på alt hun har.

31 flotte stiklinger var pakket godt inn, og som jeg fikk overlevert.

Nå har alle små fått jord rundt beina, og jeg håper virkelig at dem roter seg alle sammen.

En stor takk til supre, gode og snille Elisabeth.

Hagevenner er noe for seg selv.

Er det noen der ute som kan gi meg en oppskrift på hvordan jeg bevarer mine pelliser over vinteren, så er jeg evig takknemlig.