Gå til hovedinnhold

Revebjeller

Dette innlegget blir en hyllest til Revebjellen.
Det er mange år siden sist jeg sådde Revebjeller, for nå lar jeg plantene ordne seg selv.
Og der det blir mange barn, så flytter jeg dem rundt omkring.

Jeg bare elsker revebjellen, og har bestemt meg for at det er på tide å så noen flere, i andre farger.
Det går mest i rosa og hvit, men de passer jo godt sammen med de fleste stauder.



Denne er helt hvit, og utrolig flott.


Mens denne hvite har prikker, og er nok et annet slag.


Humla surret godt rundt meg, da jeg holdt på å fotografere.
Det er tydelig at dette er en plante, som humla liker.
Denne humla var så ivrig, at den lå på ryggen til tider.


Revebjellen er en plante som alle får til.
På Vestlandet vokser den fritt, mens her på Østlandet er det mer vanlig å så den.
Spire villig, og den vokser seg fort på en sesong.
Revebjellen er en toårig plante, og blomstrer ikke før andre året. Derfor er det helt genialt å flytte rundt på småbarn i år, for da har jeg revebjelleblomstring andre steder til neste år.
Den krevet utrolig lite til vokseområde, og kan vel stort sett leve alle steder, så sant den har beina i litt jord.
Mange kniper av blomsterstilken når blomstringen er på hell, og det sies at den kommer igjen med blomster året etter. Jeg har prøvd, men aldri fått det til.
Men det er verdt et forsøk, så det er bare å prøve. 


Denne revebjellen står vakt foran rosen Aicha.


Revebjeller passer godt sammen med de fleste.
Her har det godt samspill med både martagonlilje og pioner.

Jeg har mange småbarn i år også, og dem skal etter hvert plasseres rundt i hagen.
Så har du en revebjelle i hagen, så må du samle frøene, eller la planten så seg selv.
Du kommer garantert ikke til å angre.


Kommentarer

Å, så flotte! Drømmer også om revebjeller, så i år har jeg kjøpt meg to stk, så neste år blir det revebjeller på meg også :-)
Flott tips om å flytte dem det første året de ikke blomstrer.
Ha en fin sommerhelg :-)
Helt enig, revebjeller er både enkelt og flott. Hører hjemme i en romantisk hage. Stort sett syns jeg de klarer seg godt i vinden til tross for grunne røtter, men nå har jeg noen som ligger rett ut her etter vind og regn, så bedene ser litt "rare" ut. Jeg har også mange barn som jeg flytter rundt på.
Hilsen Ingeborg fra fruhaldshage
Unknown sa…
Det er andre året jeg har revebjelle, og ja- de er flotte!
Unknown sa…
Ja de er nydelige og passer i de fleste bed.
Her frør de seg også selv og får stort sett stå der de vill.

God helg Vivi.
Underberget sa…
Jeg har prøvd å så revebjeller en gang, men det ble ikke noe av. Nå må jeg se å få gjort det igjen :-))) De er jo SÅ fine!! Fortsatt god helg til deg. klem fra Berit

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...