Stjerneskjerm - Astrantia

Astrantia - Stjerneskjerm er en plante som jeg både elsker, men samtidig også hater.

Den er en plante som er romantisk, sosial og passer godt inn i de fleste selskap, trofast og nøysom.

Planter du denne i hagen din, så har du en plante for livet. Den brer seg sakte med sikkert utover i bedet, og i dennes verden er det ingen ting som heter vikeplikt.

Den tar ikke mye hensyn i sin ferd, og blandet seg fort inn i andre grupper.

Stjerneskjermen lager fort tuer, med røtter som klorer seg fast i bakken. Har du kraft og god redskap, så er disse tuene enkle å dele.

Kanskje nabo'n eller noen venner har lyst på ei lite tue, for jeg tror neppe at du etter alt slitet med graving og deling, har lyst på enda ei tue i hagen.

Om du i så fall har lyst på flere, så kan du bare la planten leve sitt eget liv. Og vips så har du grusgang, gressplen eller hva det måtte være på bakken rundt, full av små stjerneskjembarn året etter. Så da er det bare å plukke i vilden sky, og prise deg lykkelig for gratis avleggere.

Det er mange grunner, for både å elske og hate denne flotte, men samtidig fryktløse planten.

Ypperlig til snitt, og et kunstverk av en blomst, men frøene kan jeg godt leve uten. 

Her er gressplenen full av småbarn, som stadig får hodet kuttet med gressklipperen.

Jeg lar den gå litt som den vil i bedet, og tenker at den trives og har det godt hos meg.

I dag har jeg latt meg leke litt med denne planten, og jammen egner deg seg også veldig godt på bilder.

En liten hyllest til Astrantia - Stjerneskjerm.

Det er nok like mange meninger om denne planten, som det er hagegale.

Hva synes du?