Mine bilder - Viviann Børresen

Helgegleder nr 113, og siste glede før sommerferien. Mandag skriver vi 1.juni, og av den grunn tar helgegleder en tidligere ferie enn i utgangpunktet tenkt. Som jeg skrev i helgegleder nr 112, så vil jeg gå i tenkeboksen når det gjelder helgegleder til høsten. Bestemmer jeg meg for å starte opp igjen, så blir det rundt skolestart (medio august). Jeg er veldig takknemlig for alle som har delt sine gleder, gjennom vinteren og våren. Vi har alle behov for litt glede i hverdagen, og jeg synes det er viktig å kunne fokusere på noe som gjør oss godt. Det er altfor mange, som stadig må dra frem det negative, og kose seg med misnøyen.  For meg er det bortkastet energi, som jeg heller vil bruke til noe nyttig og gledelig. Med gamle bilder fra sommerhagen i fjor, så vil jeg ønske alle en super fin sommer. Måtte sola og sommervarmen komme til alle sammen, og hagene deres blir frodige og fine. La humla suse Nyt blomstene som kommer Ta en pust i bakken,

Dagene flyr som vanlig fort avgårde, og hagen forandrer seg i takt med tiden. Noen dager rekker jeg ikke ut, for å se om det har kommet nye blomster i løpet av dagen. Nå har jeg noen timer til gode, før avspark på fotballbanen, så jeg tok meg en rask tur ut for å se om jeg fant noen godbiter. Og det er mye nytt siden sist, og jeg har mest lyst til å avlyse alt annet som skjer, og bare være ute i hagen. Men det kan jeg jo ikke. Her er noen bilder fra dagens vandring i hagen. Jeg er så glad i Aurikler.  En plante som ikke krever så mye av sin gartner, men kommer mer enn gjerne igjen år etter år. Mine Aurikler står i vanlig hagejord, og får litt gjødsel (høne) en gang i blandt. De er lette å dele, og kan fint benyttes som kantplante, eller bunddekker. Titt, titt - ser du meg, du fotograf? Fint å ha en søt pip-pip som passer på i blomsterbedet. I lysthusveggen så er det varmt og godt, og det er jo naturlig at plantene her har kommet

Jeg krabber rundt i hagen, og blir både støl, møkkete og får jord under neglene. Men hva gjør vel det, når jeg kjenner at jeg lever. Lange røde og sterke negler, har jeg aldri vært opptatt av. Det er så mye annet i hagen, som gir meg samme kikket. Her er noen blomster, som har kommet i løpet av pinsen. I dag er det ut igjen, for jeg er nesten i mål med å renske grusgangen. Så er det gjødsling av roser, og resten av hagen. Jeg bruker kukompost på rosene, og hønegjødsel på resten. Kalker litt rundt pioner, og der det er mest mose. Så er det og fylle på med mer jord, jeg er godt i gang, men det er langt til mål. Herlig med en ekstra fridag, og den skal nok benyttes! Minner om helgegleder som går frem til onsdag kl. 23.55.

Jeg har nevnt tanken før, om å opparbeide en kjøkkenhage som kan være praktisk. Den kjøkkenhagen jeg har hatt, som nå er grodd igjen med all verdens ugress, den lå for langt unna slik at det ble upraktisk å benytte den. Nå har jeg, tror jeg, funnet en perfekt plass, på et område jeg ofte vandrer. På nedsiden av drivhuset er det mye sol, og en flott plass som ikke ligger så langt unna huset. Så nå blir det ikke så langt, når jeg vil hente noe fra kjøkkenhagen. Langs ved drivhuset har jeg hatt noen små pallekarmer, som jeg har brukt til herding av planter. Her skal jeg jevne ut jorda, og legge steinheller. Her er område som nå skal bli min nye kjøkkenhage. Jeg skal benytte pallekarmer til å dyrke i, og legge grus rundt.  Her er duken kommet på, og jeg har begynt å fylle opp pallekarmene. Her har jeg sådd sukkererter bak, og foran skal jeg sette ut gruspersillen som har stått i drivhuset. Da var det meste på plass, og jeg er fornøyd me

Nok en langhelg står foran oss, og jeg vet hva jeg skal gjøre. Det blir hagearbeid, verandavask og masse kos og glede. Hva er glede for deg? Har du noen bilder som du har lyst til å dele med andre, så er du hjertelig velkommen til å være med på helgegleder.  Dette er min definisjon på glede. Helgegleder kan være mye, og det finnes ikke noe riktig svar på hva det egentlig er. Glede for meg en tidlig lørdag morgen, er å ta turen ut i drivhuset. Se om de ny innkjøpte plantene har det bra. Sette ut planter til herding i sol/skygge. Sette meg på trappa og se utover hagen. Dette har jeg savnet lenge, og endelig er sesongen igang, og været er slik at det lar seg gjøre. Blir nok mange kaffekopper her i tiden fremover. Helgegleder er også å nyte blomstringen i drihvusveggen. Og hvor fort det gror i hagen, er også en fryd å se. Jeg prøver å ta meg en tur ut hver dag, for det skjer så utrolig mye nå i løpet av bare noen dager. Om ba

Det er enkelte dager man får seg noen større overraskelser, enn andre dager. Jeg skulle en rask tur ut i drivhuset, med noen planter jeg kjøpte på vei hjem. Jeg merket det ikke med en gang, men jeg syntes det var noe som var rart. Vi har lenge hatt ei bjørk, som har vært død ganske lenge, men vi har aldri tatt oss tid til å ta den ned. I dag tok vinden saken i sine egne hender, og bjørka er nå nede. På bilde har vi fått den opp igjen fra blomsterbedet. Her er stubben som står igjen, og du kan selv se hvor død og rotten dette treet var. Men når dette først skulle skje slik helt av seg selv, så var vi utrolig heldige. Bjørka falt rett frem, mellom klatreveggen og rosen ved siden av. Det kunne gått så veldig mye verre, for hadde vinden hatt en annen retning så hadde treet tatt drivhuset. Jeg tenkte ikke på å ta bilde når bjørka lå i blomsterbedet, for da var jeg mest opptatt av hvordan det hadde gått med plantene mine.  Alt den hadde ødelagt var en knek

Erteblomstene som skal stå i potte, må få noe å klatre i. I mangel på pil, eller andre egnede flette/brette og bøye greiner, så tar jeg det jeg har i hagen. Man gjør det beste ut av det, og tar med seg saksa og går på leting.   Jeg stikker to greiner ned i hvert hjørne på potta. Jeg velger denne løsningen, da blir ikke røttene på erteblomstene forstyrra. Jeg vet ikke om de hadde tatt skade av det, men greinene vil rote litt rundt mens jeg binder dem sammen, og da synes jeg det er tryggere å gjøre det på denne måten. Jeg samlet sammen de 8 greinene i toppen, og festet to "ringer" rundt etter på. Greinene var litt stive å bøye, men med ståltrå surra godt rundt, håper jeg det holder. Jeg festet tau rundt slik at ikke ståltrå'n synes. Tauet fikk jeg festet stramt rundt, så jeg håper det holder sommeren ut. Nå kan erteblomstene bare vokse seg lange og fine. Det ble en helt enkel greie, men det duger for meg og mine erteblomster