Mine bilder - Viviann Børresen

Det er deilig med ei helg, hvor ingen ting planlagt skal skje. Ingen planer er lagt, og jeg tar bare helgen som den kommer. Sist helg var en slik helg, og jeg koste meg fra start til slutt. Har du noen bilder fra en helg, som skapte glede så er du hjertelig velkommen til å være med på denne uformelle fotoutfordringen. Tusen takk til dere alle som sprer gleder hver helg. Jeg får litt ut i januar behov for vår, selv om det er mye snø ute, og her på Lillehammer kan det komme mye snø enda, men inne kan vi skape litt vår. Tidligere år så har jeg hatt potter med frø rundt omkring i huset, men i år tror jeg nok ikke at det blir noe frøsåing på meg. Det er spennende når spirene sprenger seg opp av jorda, og jeg må innrømme at det klør i fingrene når dere andre legger ut bilder av spirer. Men tiden etterpå med herding og i vare ta disse små, den har de siste åra blitt mer mas enn glede. I hagen min er det også fult, og skal jeg så ny stauder, så må jeg har pl

At jeg er en sjokoman, er egentlig ingen hemmelighet. Jeg spiser sjokolade når det måtte passe, og er svak når jeg vandrer langs butikkhyllene. Jeg skjønner godt at butikkene lar sjokolade ligge ved kassen, for da er det så enkelt å putte en eller to ekstra ned i kurven. Til jul fikk jeg av min datter, en pose som inneholdt saker og ting, slik at jeg kunne lage min egen sjokolade. I stedet for å gå en tur ut i snøen, så fant jeg ut at i dag skulle jeg lage meg min egen sjokolade. Cocosa og sjokolade skulle varmes. Om det duftet deilig? Vil ikke akkurat si det, for av denne Cocosa luktet det ikke godt. Ok, tenkte jeg, det blir sikkert borte når sjokoladebitene blir ferdige. For å sette en ekstra spiss på det hele, så raspet jeg i litt appelsinskall. Duften ble litt bedre, og håpet i meg steg flere hakk. Så var det bare å helle i silikonformen som var med i pakken, og sette det kaldt. Og duften? Ikke bra, og nå begynte jeg virkelig å bli

Jeg skal ikke gjøre mandager til en den dagen i uka, hvor jeg legger ut sukk og stønn innlegg. For mandager kan egentlig (ja sant nok) være en fin dag, med ny start og masse muligheter. Men noen ganger, egentlig uavhengig av hvilken uke dag det er, så kan noen dager være litt mer smertefulle enn andre. For nå det først knyter seg allerede i bilen over brua, før jeg i det hele tatt skjønner (på en mandag morgen) at jeg er på tur på jobb, da er det ikke vanskelig å skjønne at OK, det blir en slik dag i dag. Jeg snakker om oppblåst mage, type ballongmage. Etter mange timer på jobb, med 2,5 time i møte, så direkte til frisøren - da er det ubeskrivelig godt å komme hjem. Slenge av seg alt som strammer, og hoppe opp i en gammel sommerkjole. Da er jeg etter en pause på badegulvet, klar for å fore resten av familien. De aner jo ingen ting om dagens smerter, og av hensyn til følsomme sjeler, så forteller jeg det heller ikke. Mulig jeg nevner det i forbi farten, rundt kv

Ut på tur, aldri sur. I dag hadde vi planlagt en skitur, og uten å sjekke værmeldinga, så var vi i grunnen heldig. Sol fra en nesten skyfri himmel, kritthvitt landskap og ny kjørte skiløyper. Du verden så herlig. Alltid klar for en tur, og ja, han ligger et stykke lengre frem i løypa enn a mor. Perfekte forhold på fjellet nå. Det er noe eget med denne kalde fine tia. To stk skygger - en sønn med sin mor på slep. Dette er ikke noe uvanlig ved min kjære turvenn, for han kan bare helt plutselig bare kaste seg ned i snøen. Ikke skjønner jeg vitsen, for jeg grøsser bare ved tanken på å få snø i nakken. "Ut på ski i skog og li" Etter en flott skitur, er det godt å innta sofa'n og kose seg med bloggen. Nå er jeg klar for en ny uke, med mange nye muligheter. Ønsker alle en fin ny uke.

Endelig helg igjen, og nå er det blitt skikkelig vinter her på Lillehammer. Jeg storkoser meg med snø, og hvitt vinterlandskap. Og det beste av alt er at dagene har blitt lengre, nå er jo klokka halv fem før det begynner og mørkne. Her finnes det ingen hindre for mange gleder. Sist fredag startet vi helgen med å feire min kjære datter. Hun er nå blitt 18, og ei voksen ung dame. Familie og venner var bedt, og da var det bare å brette opp armene og dekke bord. Men det er jo gøy, så det gjør jeg så gjerne. Jenter blir aldri for gamle til å ha rosa, så det ble det denne gangen også. Jeg fant igjen ting som jeg brukte på konfirmasjonen, og stilen ble nesten den samme. Ingen tvil om at det her skal feires ei ung dame. Koselig med bursdagsfeiring med tanter, onkler og besteforeldre. Og seg som hør og bør, så ble det kake etter maten, og jeg tror nok at alle var fornøyd. Nøttekake med kaffekrem og blåbær, en utrolig god kake for dem som liker k

Nå har endelig hagen fått sin velfortjente vinterdyne, og under alt det hvite ligger alle plantene og koser seg. Der skal dem ligge helt til våren kommer, da skal vårsola varme dem opp igjen, og de skal nok en gang glede sin hageeier med blomsterflor. Men enn så lenge, må jeg traske meg igjennom hagen med tykke sko og varme klær. Jeg lister meg forsiktig så jeg ikke trår feil, for dem er ganske så kjøre greinene om jeg skulle komme borti noen. Den hvite vinterdyna sørger for ro og stillhet i vinterhagen nå, for nå er det tid for kvile og ro. Jeg drømmer meg frem mot sommer og blomstring, selv om det er ei stund til jeg kan se etter spirer. Jeg synger en rolig sang for meg selv, og sørger for at hagen har det bra gjennom vinteren. Drivhustaket må måkes flere ganger i løpet av vinteren, og det er viktig å tenke på å måke litt ekstra godt inntil veggen, ellers så blir det så fort barfrost på de plantene som bor der. Sov godt videre m