Mine bilder - Viviann Børresen

Ferien er over for min del, i alle fall for ei stund, og da blir tiden knapp igjen med en gang. Jeg gjør det jeg må i hagen, når det ikke regner, og resten av tiden går til hus, litt trim og søvn. Jeg har spart lenge, og endelig i går fikk jeg kjøpt meg et nytt kamera. Lite og kjekt Sony Lens G kamera, med 30x Optival zoom, noe jeg synes er utrolig kjekt. Tar nok litt tid å sette seg inn i alle innstillinger og finesser, men jeg har vært ute å knipsa litt, og her er noen av bildene. Nå gleder jeg meg til en ny fotohverdag. To arbeidsdager igjen, så er det helg - HURRA.

Astrantia - Stjerneskjerm er en plante som jeg både elsker, men samtidig også hater. Den er en plante som er romantisk, sosial og passer godt inn i de fleste selskap, trofast og nøysom. Planter du denne i hagen din, så har du en plante for livet. Den brer seg sakte med sikkert utover i bedet, og i dennes verden er det ingen ting som heter vikeplikt. Den tar ikke mye hensyn i sin ferd, og blandet seg fort inn i andre grupper. Stjerneskjermen lager fort tuer, med røtter som klorer seg fast i bakken. Har du kraft og god redskap, så er disse tuene enkle å dele. Kanskje nabo'n eller noen venner har lyst på ei lite tue, for jeg tror neppe at du etter alt slitet med graving og deling, har lyst på enda ei tue i hagen. Om du i så fall har lyst på flere, så kan du bare la planten leve sitt eget liv. Og vips så har du grusgang, gressplen eller hva det måtte være på bakken rundt, full av små stjerneskjembarn året etter. Så da er det bare å plukke i vilden sky, og prise deg ly...

Ved siden av hagegalskapen, så er jeg utrolig glad i å fotografere. For meg er det like vanlig å ha med kamera ut, som det å ha med hagesaks og hansker. Jeg prøver meg frem med alt jeg lærte på kurs, og tar nok mange bilder som bare blir slettet. I går var det supert lys i hagen, og jeg tok meg en koserunde med kamera. Jeg har kalt disse bildene, for "Rom for alle, blikk for den enkelte". Det er litt som i samfunnet ellers, vi er forskjellige alle sammen, men uten hver enkel så hadde det ikke blitt det samme. Kos deg med hagen din. 

Dette innlegget blir en hyllest til Revebjellen. Det er mange år siden sist jeg sådde Revebjeller, for nå lar jeg plantene ordne seg selv. Og der det blir mange barn, så flytter jeg dem rundt omkring. Jeg bare elsker revebjellen, og har bestemt meg for at det er på tide å så noen flere, i andre farger. Det går mest i rosa og hvit, men de passer jo godt sammen med de fleste stauder. Denne er helt hvit, og utrolig flott. Mens denne hvite har prikker, og er nok et annet slag. Humla surret godt rundt meg, da jeg holdt på å fotografere. Det er tydelig at dette er en plante, som humla liker. Denne humla var så ivrig, at den lå på ryggen til tider. Revebjellen er en plante som alle får til. På Vestlandet vokser den fritt, mens her på Østlandet er det mer vanlig å så den. Spire villig, og den vokser seg fort på en sesong. Revebjellen er en toårig plante, og blomstrer ikke før andre året. Derfor er det helt genialt å flytte rundt på småbarn i år...

Det er godt å komme tilbake til hagen, etter noen dager på tur. En rask runde rundt i hagen, er vel det første jeg gjør, bortsett fra å slippe ut kaninene.  Her er min runde i hagen, på jakt etter blomstring og nye ting som har kommet i blomst siden sist. Martagonliljene har startet sin blomstring, og de er så fine i år. Når jeg kjøpe disse liljene, så var det 5 løk. Nå har de blitt en stor og fin familie, og jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange de er. Jeg bare elsker revebjeller, og jeg prøver å få disse plantene alle steder. Her er det en pion, som har kommet i godt selskap med en revebjelle. Lykkefund har virkelig kommet i gang, når jeg har vært borte.  Nå kan jeg stå under buen, og nyte den herlige duften. Vi hadde en stopp i Molde på vår rundtur, og der var det oppstammet Lykkefund i sentrum. Det var utrolig flott. At det var en hvit riddersporer i dette bedet, var jeg vel kanskje ikke helt klar over, men velkommen...

I går ankom vi Trondheim by, etter en lang kjøretur fra Lillehammer i både kraftig regn og sol. Trondheim er en koselig by, hvor det er mange spennende steder for både voksne og barn. Jeg fant meg fort en hage, og til alt hell så lå denne ikke langt fra en sportsbutikk, med diverse utvalg i fotballutstyr og andre spennende gutteting. Dere skjønner vel fort hvor mor gikk, og hvor de andre i reisefølge tok veien? Hagen til Stiftsgården var utrolig frodig og velholdt. Inngangen til Stiftgården - lysten var stor til å vinke fra balkongen, men med politi i nærheten så tok jeg ikke sjansen. Flott var den i alle fall. Nidarosdomen - en staselig og utrolig flott kirke midt i Trondheim by. Bygget rundt 1070 og er Olav den helliges gravkirke. Bilde tatt fra Gamle bybrua Som alle yngre fotballfans så viste jr hvor han ville. Rosenborgs hjemmebane Lerkendal var et stort ønske, og med en flott utsikt fra hotellrommet ned på banen, så ...