Gå til hovedinnhold

Høstens første magesjau

Ja, da kom den i år også. Før kl.0600 i dag tidlig hadde jeg skifta på senga og vaska gulvet i gangen. Sønnen satt trist og lei seg på badegulvet og ville helst bli kvitt hele sjauen med en gang. Vond smak i munnen er noe herk, men takk og lov så gikk dagen uten noen flere ukontrolerte utblåsninger og magen roet seg til kvelden. Nå sover han søtt og er klar for en ny barnehage dag imorgen. Nok en gang var det noe i rykte om sjau og den kom like overraskende på oss som alltid.

Har fått samlet frø fra den hvite prydtobak planta i dag. Den skal jeg si var seig og ekkel å drive med, men frø var det nok av og flere blir det.

Har endelig fått sendt frø av Blå valmuesøster til Haugtussa i dag, og det var jammen på tide.

Ellers så er det høst og i dag var det bare 12 grader i drivhuset. Jeg har tatt inn de største tomatene og lagt dem sammen med epler. Nå er det flere som er modne og kan nytes.

Blir liksom litt trist jeg, når høsten kommer og jeg føler egentlig at jeg ikke har fått nok ut av sommeren. Men slik er det og jeg gleder meg til såing og ikke minst til neste sommer.

Kommentarer

Godt det ordnet seg med gutten! Ja, høstlig, men full av sommerens erfaring, tenker vi på nye frø. :-)
Ellen Walnum sa…
Ja hvordan skulle vi hagegale holdt ut om vinteren dersom vi ikke hadde frø som kunne kjøpes og drømmene om blomterprakten vi skal få av dem til sommeren:-)
Rekkehuset sa…
Magesjau hadde vi klart oss fint uten ja...er noe svineri!

Enig i at sommeren var for kort, men jeg liker nå høsten og jeg da:-) Nå fyrer jeg i peisen om kvelden og synes i grunnen den friske lufra og høstfargene som begynner å komme er flott!

Ha en fin dag Vivi - får håpe det ikke er flere av dere som får sjauen..
Merethe sa…
Har også masse tomater som ikke rekker å bli modne. Kanskje jeg skal prøve epletrikset jeg også :)
Syke barn er aldri morsomt.
Høsten er en trivelig innesyssel tid. Mye som skal bli klart til jul :)
solfrid sa…
Ja, den sjauen - noe skikkelig dritt. Godt at sønnen er bra =D Ingen sjuke her i huset, bank i bordet. Frø får vi aldri nok av. Opplest og vedtatt. Jeg fyrer selv om sola skinner. Det er huskaldt og guffent.

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...