Gå til hovedinnhold

Lørdagskveld alene

Det var nok en del kamerater av gubben som følte at dem hadde gått glipp av en fest, i forbindelse med at vi giftet oss i all hemmelighet, så i dag kom dem mannsterke for å ta med seg gubben på by'n. Jeg ble orientert på torsdag og har klart å holde tett, men det var vanskelig for det er jo ikke så ofte at hans kamerater ringer meg på jobben. Nå er i allefall veteranbobla kjørt og jeg og sønnen sitter igjen alene med smågodt skåla i mellom oss. Varme på ovnen og PC i fanget, og snart har jeg hele kvelden for meg selv for han skal jo snart si natta. Etter ei uke i ekteskapets lenker er det godt med en kveld for seg selv.

Ellers i dag har det ikke skjedd så mye. Sola har vist seg frem og med det resultatet at det er kaldt ute når kvelden kommer. I dag tidlig var det -3 grader og jeg kunne se at nå var det flere stauder som var frosset. Ja ja, det må jo komme i år også, det er bare det at jeg prøver så godt jeg kan å holde litt igjen.

Pakka fra Hjerterommet kom i dag med pilhjerte og duftposer. Nå gleder jeg meg til å gi bort småe gaver til gode venninner. Må bare få laget noen fine kort først og det skal jeg vel klare en dag.
Fiol og rekkehuset har virkelig fått laget et fint sted for sine kreative evner, og jeg håper virkelig at dem får solgt masse.

Da ønsker jeg alle en riktig god lørdagskveld og en flott søndag i morgen.

Kommentarer

Unknown sa…
Lei etter en uke, allerede? ;-) Neida. Skjønner godt hva du mener. Stakkars Gubben din i kveld, han får nok gjennomgå. Kos deg hjemme i varmen.
Ellen Walnum sa…
Hehe...ei uke og dama snakker allerede om lenker....lol

Kos deg med alenekvelden din du Vivi:-)
solfrid sa…
Bare vent, ei uke er ingenting =D

Gratulerer, forresten! Klæm
Elisa sa…
Ja, no har eg holdt ut i heile tre månader (fnis). Gratulerer så mykje med giftermålet!

Populære innlegg fra denne bloggen

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...

Helgegleder #58

Nå begynner det virkelig å bli vår, selv her i hagen min. Snøen er kliss våt og minker gradvis dag for dag.  Selv om det nok er ei stund til, at jeg stolt kan vise frem vårtegn fra min hage, så velger jeg å bruke denne helgegleder som mitt bidrag til Vårtegn 2014. Sist helg koste jeg meg veldig.  Ingen planer og ingen mas, selv om kanskje været kunne vært litt bedre, så var det ei helg fylt med ro og kos. Hjemmebakte boller må jo til når det er fastelaven. Og bollene fikk bein å gå på, for når familien samles rundt kaffebordet, så er ikke 1 bolle med krem nok. Fine og viktige ord på kjøkkenveggen. Og våren kjennes jo i hjertet, særlig etter en litt rar, tåkete og grå vinter. Perleblomstene er kommet i butikken, og er for mange er dette selveste vårperlen. Blir nok flere kjøp av denne fremover. Fantastisk flott, og jeg gleder meg vilt til den kommer i hagen. Da skal jeg legge meg langflat i gresset og nyte, dufte og nyte igj...