En trist start på en ny uke

Det er ikke alltid like gøy å starte på ei ny uke, og komme på jobb etter en avslappende helg.
I dag var det ekstra trist, for nyheten som møtte oss i dag har vi vel kanskje egentlig venta på ei stund. En kollega av meg mistet sin 6 års gamle sønn i helga. Har slitt med kreft ett års tid, og selv om vi kanskje har tenkt, så har vi trodd og håpet på det beste hele tiden. Men den lille kroppen klarte ikke mere og nå er et år med slit over for han. Dette er trist, grusomt og uhyggelig og veldig meningsløst. Tankene går til hans foreldre og familie.

Jeg tenner nok et lys i kveld. Og klemmer ungene mine litt ekstra.

Jeg sitter litt lammslått på jobb og får ikke tankene over på det som skal gjøres. Tror nok at alle har forståelse for det i dag, og har det nok på samme måte.