Gå til hovedinnhold

Revebjeller i hopetall


I fjor var det første sommeren jeg hadde revebjeller i hagen. En kjempe til plante som blomstret flott hele sommeren. Jeg fikk nok et lite kikk, for jeg husker veldig godt at jeg kastet utover frø pluss at vinden tok sin jobb.
Nå har det slik da at jeg har revebjellebarn i hopetall i beddet mitt. Et grønt teppe med småttinger. Det samme gjorde jeg med en mørk lilla valmue som jeg fikk fra toveve. Og den kommer også igjen som et fint teppe.
I går kveld så skrapa jeg overflaten med hagespaden, kan jo ikke ha revebjeller og valmuer over alt.
Har nok lært ei lekse at naturen skal få ordne opp selv, trenger ingen hjelp fra en hagegal frøspreder.
I dag skal jeg gjøre om på et helt bedd som jeg har bak søppelhuset, det har stått der omtrent uten jord og trenger nok en omgang med både det ene og det andre.
Så får vi bare håpe på at vinden holder seg borte i helga, slik at plantene får reist seg opp igjen.

Kommentarer

Anonym sa…
Revebjeller er nydelige - og meget spredningsvillige! I min lille Oslohage sådde jeg noen få og endte opp med en skog. Men greit egentlig - er jo bare å fjerne overskuddet. Fins alltid noen som vil ha en plante eller ti :) Her i min algarvehage har jeg ikke hatt hell med dem.
God helg!
Mia sa…
ja visst er de fine. var glad for dem, jeg har pøvd så mange år å plante dem men de vill IKKE vokse her hos meg, skjønner ikke hva jeg gjr feil.
hehe, men de er nå søte når de blomstrer og enkle å luke vekk da. Mannen synes dog det er ugress, men det har vel noe å gjøre med at der han er fra så er det en vanlig grøftekantblomst.
Flott bilde av revebjeller og for en flott spredningsevne.

Håper du har en fin hagehelg og får realisert dine planer!
Kathrine sa…
Husker mine første revebjeller også. De tok jeg med fra Høydalen på Vestlandet i 2003. Fikk høre at de ville spre seg uhemmet, og at de var giftige. Det at at de er giftige, viste jeg, men at de sprer seg uhemmet til alle i nabolaget? Ikke noe i løpet av seks år...
Har mange andre som sprer seg, men ikke denne.
De jeg fikk av deg, har fått bed i dag:) Og alle de andre også. Tre nye bed ble det, og bort med endel plen. Herlig!
Nå tar jeg lørdagskveld med god hageabeid i kroppen. Ja en fin en du også:))
Kathrine sa…
"Ha" skulle det stått da der på slutten. Går litt fort i svingene her nå. Men nå, skal det bli godt å sette seg i sofaen ja:))

Klem:)
Revebjeller har jeg skikkelig sansen for :) Har vernet om dem og latt de stå der de frør seg. Synes de er kjempeflotte :)

Ha en fin kveld!

Hilsen Margrethe

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...