Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...
Kommentarer
Og så ryddige bed. Mine kaller jeg "lapsgausbed", fordi jeg smører ihop alt uten plass i mellom,)
Har sans for mindre plen, mere bed jeg og.
Når jeg står bakerst i hagen, ser plenen her uendelig ut, enda den ikke er så stor. Fra huset og verandaen nede, ser den liten ut. Blir mindre plen etterhvert her og. Ellers har vi hatt huset fullt denne uka, og i kveld kommer ny forsyning slekt. Ha en strålende helg!
Og ja, skal huske på frø til deg jeg, av riddersporene. Noen spesielle? Eller alle?
Jeg bruker det lille fotoaperatet til dattera i huset, kanskje er det som gjør det ? Jeg har nemlig ikke videokamera. I går satte jeg det på og gikk en tur i hagen imens, da jeg kom inn igjen etter litt så var det gjort. Helt greit.
Til deg, Kathrine.
Jeg vil gjerne ha frø av alle riddersporene. Kanskje en ny dilla ?
Til deg, Merethe.
Velkommen skal du være. Er du i nærheten så har du jo telefonnr. mitt.