Gå til hovedinnhold

Macro-kongle!

Jeg prøver og prøver, men er ikke helt sikker på om jeg får det helt til, enda.
Løper ut så fort middagen er over, for jeg må jo passe på før det blir mørkt.

I går skulle jeg gå en tur i skogen, men for det første så ble jeg redd (mange rare lyder), og for det andre, så ble det mørkt og vondt å ta bilder.


I dag har jeg prøvd meg inne.
Et greit og stilleliggende motiv - kongle.


Jeg sliter litt med lys og blitz.
Det er helt sikkert noen innstillinger som jeg kan gjøre på kamera, men det er tryggest at alt står på auto.
Jeg er lite teknisk slik altså. 


Håper dere tåler noen macrobilder fra meg fremover.
Selv om dem ikke blir helt tipp topp, så har jeg fryktelig lyst til å vise dem fram.

Jeg tar vel imot tips og råd, om det er noen som har peiling på dette med macro.

(flere macrobilder på fotobloggen)

I morgen er det fredag (allerede) og snart helg.


Kommentarer

Malys krok sa…
Jeg har ikke noe å bidra med i form av råd og tips, men vil bare si at jeg syns konglebildene dine er stilige. -Margit-
Makro er gøy, så jeg skjønner at du er ivrig=) Jeg har ikke rukket så mange runder ut enda. Det er forresten enda artigere med manuell-innstilling=) Vibeke
Rekkehuset sa…
Du har virkelig fått deg en ny hobby nå Vivi! Jeg har ingen tips dessverre, men synes det er moro å se bildene dine :-) Riktig god helg!
Unknown sa…
Ingen tips dessverre, men ser gjerne flere bilder.

Ha en fin fredag.
Klem
Berit sa…
Åhh som jeg kjenner meg igjen med den forkjærligheten for auto-innstilling!!! Jeg har også prøvd meg med de manuelle mulighetene, men da blir det så alvorlig; jeg må tenke så mye- og det gidder jeg ikke! Da får det heller bli som det blir, og en gang i blandt syns jeg til og med at jeg får noen skikkelige fine bilder ;o)
Det gjør jo virkelig du også!!! Kos deg med enkle løsninger, du; de er ofte de beste (og morsomste ;o)
Kongler er nydelige å bruke! Gøy at du har det moro med fotograferingen. Jeg er overbevist om at man blir bedre og bedre, jo mer man prøver seg fram. :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...