Akeleiene og jeg mot myggen!

Når man beveger seg ute i hagen på kveldene, så må man regne med at man får selskap.

Alltid hyggelig med hageselskap, men det får nå være måte på innpåslitne vesner.

Myggen - det lille tynne insektet som setter sin spisse nese lang under huden din. Suger deg tom for blod, og etterlater seg en øm kul som i tillegg klør, særlig da etter at du har lagt deg under dyna på kvelden.

Nå hender det at jeg trosser myggen, og går på med krum rygg.

I kveld var vi nok like egne begge to, for mens myggen skulle ha sin dose med blod, så skulle jeg ha min dose med blomstring.

Alle steder skulle nå dette irriterende insektet sette sin tynne snabel, og alle steder skulle jeg ta bilder av Akeleier.

Inne i ører, på fingrene som holdt kamera og ikke minst nedover leggene.

Jeg tok opp kampen, og blåste og slo det jeg maktet.

Til tider var det så ille at jeg veivet vilt rundt meg.

Inne i blant andre planter, så står de flotteste Akeleiene, og inne i blant andre planter bor det en stor hær med mygg.

Hæren var rask til å ta på seg flygebriller, og flygelederen hadde raskt utpekt målet for kvelden.

Målet var mine legger, og jeg kunne merke at kampen var tapt, om jeg da ikke tok beina fatt og løp.

Men har jeg bestemt meg for å lage et innlegg med Akeleier, så gjør jeg det.

Da får mygg være mygg, så får jeg heller ta kløing etterpå.

De siste bildene lar jeg være myggfrie, så får dere nyte, så skal jeg klø.

Nå blir det myggfri kveld i godstolen.

Ha en fin tirsdagskveld alle sammen!

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Les mer

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Les mer

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen. Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien. Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre. Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter. Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...

Les mer

Mine bilder - Viviann Børresen

Søk i denne bloggen