Et vennskap er mer enn en hage - en bokanmeldelse!

Tidligere i sommer fikk jeg en henvendelse fra Pantagruel Forlag AS.

De spurte om jeg hadde lyst til å lese en bok, og omtale den på bloggen min.

Selvfølgelig hadde jeg lyst til det, og nå har jeg både lest og anmeldt.

Håper dere blir nysgjerrige og får lyst til å lese boka, for den er virkelig verdt å lese.

Årets vakreste vennskap - gjør noe med deg!

Owitas hage – en sann historie om grønne fingre og uventet vennskap. En historie om Carol Walls sin kamp mot brystkreft. Den dagen hun møter gartneren Giles Owita, blomstrer livet hennes opp i takt med den lenge neglisjerte hagen hennes.

Boken er full av varme, vennskap og nydelig hagetips – en historie om å overvinne frykt, verdsette de enkle gledene og sette pris på hverandre – hver dag.

******

Owitas hage er en gripende bok som starter med hovedpersonen Carol Walls og hennes igjengrodde hage. Vi får et innblikk i hennes familie, hennes foreldre og ikke minst i hennes kreftsykdom.  Carol har opplevd brystkreft og lever i frykt om at det igjen skal spre seg i kroppen hennes.

Giles Owita lever et tilsynelatende normalt liv sammen med sin kone og sønner. Jobber som gartner og i det lokale supermarkedet. Men under overflaten skjuler det seg flere ting, som med tiden er med og knytter dette sterke vennskapsbåndet mellom Carol, Giles og hans kone Bienta.

Familien Owita lever i en lengsel etter datteren, som er igjen i Kenya og familien lever i håpet om at de en dag skal gjenforenes. Måten disse to klarer å trøste hverandre på, dele sine bekymringer og tanker, er utrolig fint å lese.

«Han het Giles Owita, og helt fra begynnelsen av var det

noe som blomstret mellom oss og rundt oss. Først ble han min

gartner, deretter min venn. Allerede første gangen jeg møtte

ham, forsto jeg at han var noe helt for seg selv, men jeg hadde

virkelig ingen anelse om hvor spesiell han var».

Boken en lett å lese, og den fanget min interesse ved første kapitel.

Forfatteren har skrevet det så levende, at det er lett å leve seg inn i hvordan Carols hage blir forvandlet fra en totalt glemt hage, til en hage som har blomster og sprer glede fra vår til høst.

Som hagemenneske synes jeg det er fasinerende å lese om hvordan Carol og Giles bruker forskjellige typer blomster, som symboliserer menneskene i deres liv.

Hvordan hvite liljer er et symbol på Carols avdøde søster, og hvordan røde roser minner Giles om datter Lok, som er så glad i roser. Og når Carols mor dør, hvor godt beskrevet kransen på båren er, med hostablader, mose og andre planter med grønntoner, og til slutt påskeliljer som skulle symbolisere den rollen som moren hadde hatt på sin reise i livet.

Høydepunktet i boka er vel da Carol finner ut hva Giles har som utdanning og all den kunnskap denne mannen sitter inne med. Dette gjør at Carol får et helt annet syn på Giles og hvordan han forvandler hennes hage på.  Hun blir ydmyk til hans kunnskap og lærdom, og føler seg kanskje litt flau over tidligere hendelser.

Handlingen tar ikke bare for seg hagestell og blomster, men også hvordan Carol bruker sine krefter på foreldrene som er gamle og syke. Hvordan hun skånsomt verner dem fra sin egen sykdom og sannhet.

«BØNN TIL MINE BARN, 16, 13 og 10 ÅR GAMLE

[Skrevet med skjelvende hånd den kvelden jeg tok biopsi etter

en såkalt «mistenkelig» mammografiundersøkelse]

Måtte de aldri få oppleve noe vondt, kjære Gud

Måtte de få vende blikket mot toppen av bakken

og se meg komme mot dem, over engen

Måtte de aldri være redde for å bli overlatt til seg selv

Måtte jeg få være frisk

Måtte jeg få være der

For jeg er deres mor.

Amen.»

Bokens handling og hvordan den slutter, var nok ikke helt som jeg hadde forventet.  Gleden med livet, en hage hvor overskudds planter får lov å leve, lengselen etter mennesker og et varmt vennskap er ikke alltid oppskriften på et langt og godt liv.

Owitas hage er en troverdig bok, selv om jeg skulle ønske at den handlet litt mer om hage, planter og grønne fingre. Dette er en bok som ikke ligner på andre bøker jeg har lest, men den legger seg i hjertet og er virkelig verdt å lese.

Jeg synes at forfatteren får frem et flott budskap i boka. Hvor mye verdt både planter og mennesker bør være for hverandre. Hvor stor glede små overskuddsplanter kan gjøre i en hage, kan sammenlignes med mennesker, selv om sykdom, alderdom og død er en del av livet.

Boka kommer ut 15.august 2014!