Gå til hovedinnhold

Nærbilder fra i sommer!

Når jeg går igjennom bildene fra sommer, så er det jo mye flott å se.
Og siden det var første året med macrolinse, så er det naturlig nok mange nærbilder.

Her kommer det noen bilder av hvit og blå knoppurt.




Tror det er noen som også kaller denne for kornblomst.



En flott og dekorativ plante, det eneste negative må være at den sprer seg som ugress.


Jeg leter videre i bildearkivet, og det kan nok hende at jeg kommer med flere nærbilder.

Håper alle har hatt en flott helg, og at alle får en fin ny uke.
Minner om at helgegleder går helt frem til tirsdag kveld.


Kommentarer

hagen vår sa…
Hei! Flotte bilder. Macro får en til å se nydelige detaljer som er lett å overse.
Ha en fin ny uke! Anne
Nærbilder er så gøy=) Har lekt masse med kamera i helga, og det er så artig. Flotte bilder, Vivi=) Vibeke
Jätte fina bilder. Kram
MarJE sa…
Hei igjen Vivi, lenge sida sist. Eg har visst hatt ein lang ferie frå blogginga, men no når haustmørke er kome blir det nok opp i gjentatt.
Nydelege bilder du viser og ei plante som skal i min hage :)
God veke til deg frå MarJE
Gøy med macro, man studerer alt på en annen måte etter det! Vakre bilder du viser. Ønsker deg en fin ny uke! :)
Karilotte sa…
Å så mange fine bilder du har tatt!! Nydelige blomster :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...