Gå til hovedinnhold

Hagebesøk!


På sensommeren i fjor fikk jeg en forespørsel fra Gausdal hagelag, om jeg kunne ta imot besøk i hagen min.
Selvfølgelig kunne jeg det. 
Det er jo alltid hyggelig med hageglade mennesker på besøk.

Så ble det vinter, og alt med hage og blomstring har bokstavelig talt snødd ned.


Så på lørdag kom hagebladet i posten, og der følger jo alltid kalendere til Norske hagelag med.
Det er en fin oversikt over alle hagelag, og hva de enkelte har på timeplanen sin i løpet av sesongen.


Frem fra glemselen steg da avtalen fra Gausdal, og jeg fikk et øyeblikk akutt panikk.
Tenk så mye som jeg skulle ha gjort før dem kommer, og alt ugresset som vokser alle steder.
Tenkt om det regner, eller om det ikke er blitt snøfritt?


Men etter noen kraftige "magadrag", så kom jeg på at det ennå er vinter.
Det er ei stund til hagen igjen står i full flor, og jeg kan ønske mine hagevenner hjertelig velkommen.
Jeg må innrømme at jeg fikk litt prestasjonsangst med en gang, for det ble liksom litt mer tydelig når det kom på trykk.


Hagekalender for hagelag i Oppland fylke.


Den 25. juni så blir det storslagent besøk i Vivis hage.


Jeg krysser fingrene for at det blir en tidlig vår, og at vinteren ikke har satt noen alvorlige spor i hagen.
Jeg begynner allerede nå og ber til værgudene, slik at jeg er helt sikker på at dem er med meg på den store dagen.


For når kalenderen viser midtsommer, og vist sola står høyt på himmelen.
Da er det egentlig ikke så verst i Vivis hage.

Jeg gleder meg allerede!




Kommentarer

Marit sa…
Lykke til med hagebesøket når den tid kommer! Jeg hadde besøk av et hagelag i fjor sommer, og det gikk veldig fint. Men en blir jo litt stresset når dagen nærmer seg, det ble i alle fall jeg ;)

Ha en fin kveld!

Klem, Marit
Så spennende! Jeg har lyst å komme jeg også :)

Det er lett å skjønne at man kan få prestasjonsangst. Men det er jo så deilig å dele hagegleden med andre hageinteresserte!

Klem fra Ingvill
Dette vert heilt sikkert flott!

Heiar på deg :-)
Nora sa…
Jeg sitter i styret i hagelaget vårt og er sjeleglad for at det finnes mennesker som deg som sier ja til å få besøk i hagen. Det kommer sikkert til å gå kjempebra til sommeren - lykke til!
Klem!
Underberget sa…
Jeg skjønner godt at du gru-gleder deg. Men senk skuldrene og ikke stress, dette blir sikkert kjempefint. Det er så koselig å møte hageglade mennesker:-)
Unknown sa…
Jeg skjønner at det kiler i magen, men det går helt sikkert bra. Det må være moro å vise frem hagen til hageinteresserte mennesker:) Lykke til når den tid kommer!
Huldra sa…
Det går helt sikkert fint. Du var satt opp på en ganske trygg dato så det ut som. Bare gled deg frem til da :)
Turid sa…
Tusen takk for at du stiller opp :) Vi i Gausdal hagelag gleder oss til å komme på besøk til deg og den flotte hagen din. Du trenger absolutt ikke ha noe prestasjonsangst, da hager er for hygge og rekreasjon, ikke prestasjon.
Stor klem fra Turid og Gausdal hagelag
Unknown sa…
Blir sikkert morsomt med besøk! Kommer sikkert bare folk som er interesserte i hage og de vet jo at ikke alt går som planlagt bestandig :)

klem
stallnilsen sa…
Oi det blir spennende og få et sånt fint besøk i hagen din, æ ønsker dæ lykke til med den datoen, håper sola skinn da og hagen din florerer av de skjønneste blomster :)

Ha ei fin helg, vivi.

Lisbeth :O)

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...