Gå til hovedinnhold

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante.
Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord.
Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt.
Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med.


Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle.
Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass.


Blomstene er utrolig søte på nært hold.



Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler.
Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge.




Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste.
Det som er den største gleden, er at den passer helt perfekt til snitt.
Og den holder seg lenge i vasen, bare den får vann og noen andre flotte blomster å stå sammen med.

Om du ikke har Marikåpe i hagen din, så er den virkelig verdt et forsøk.
Jeg er helt sikker på at du kommer til å elske den.


Kommentarer

Marikåpe er vakker, ikkje berre blomstrane, men også
blada. Og i år er dei nok ekstra vakre med alle fine regndropane på ;)
Nydelege bilde.
Eg har ikkje Marikåpe i mi nærheit, eg må gå på jakt og finne røter
til å ha i hagen.
God helg frå Anne-Mari
Marikåpe er en flott plante, og du har funnet så fin plass til de. De er virkelig med på å fremheve fargene få andre planter. Nydelige bilder!
Unknown sa…
Marikåpe har kommet for å bli hos oss. Den har den utrolige egenskap at den fremhever de andre plantene samtidig som den er vakker i seg selv. Jeg liker den godt sammen med hosta. Sammen med kattemynte Six hill gigant er den helt "smashing":)
Jeg har mange småbarn, om du vil ha?

Populære innlegg fra denne bloggen

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...

Helgegleder #58

Nå begynner det virkelig å bli vår, selv her i hagen min. Snøen er kliss våt og minker gradvis dag for dag.  Selv om det nok er ei stund til, at jeg stolt kan vise frem vårtegn fra min hage, så velger jeg å bruke denne helgegleder som mitt bidrag til Vårtegn 2014. Sist helg koste jeg meg veldig.  Ingen planer og ingen mas, selv om kanskje været kunne vært litt bedre, så var det ei helg fylt med ro og kos. Hjemmebakte boller må jo til når det er fastelaven. Og bollene fikk bein å gå på, for når familien samles rundt kaffebordet, så er ikke 1 bolle med krem nok. Fine og viktige ord på kjøkkenveggen. Og våren kjennes jo i hjertet, særlig etter en litt rar, tåkete og grå vinter. Perleblomstene er kommet i butikken, og er for mange er dette selveste vårperlen. Blir nok flere kjøp av denne fremover. Fantastisk flott, og jeg gleder meg vilt til den kommer i hagen. Da skal jeg legge meg langflat i gresset og nyte, dufte og nyte igj...