Gå til hovedinnhold

Påsken 2023 - kort oppsummert!

 Påsken 2023 går mot slutten, og kort oppsummert har dette vært tidenes påske. Selv om det var godt å komme hjem, så kjenner jeg at jeg godt kunne hatt noen dager til, for vi har hatt det utrolig fint på hytta i år. 

Vi har hatt noen helt vanvittig flotte trugeturer, i et påskevær som jeg ikke har sett maken til.

Det har vært sol fra skyfri himmel fra morgen til kveld, og turene har blitt litt lengere for hver dag. I tillegg har kroppen blitt litt mindre slitne for hver tur. 



Det er viktig med noe godt i sekken, for da klarer vi en etappe til etter pausen. 


Langt der fremme er målet vårt for denne turen. 


Morgenstemning tidlig langfredagmorgen.


Soloppgang i påskefjellet, og harepus har hoppet videre gjennom natten. 


En dag med litt snøvær.
Det gjelder å se gleden i alt, for det finne jo ikke dårlig vær....



Harepusen har hoppet mye rundt oss i påsken. 
Lurer på hva den tenker, når den sitter og titter på oss?


På toppen av Prestkjærringa i Fåberg vestfjell. 


Takk for nok en flott trugeturdag.







Påsken 2023:
Sol
Appelsin
Skyfri himmel
Solkrem
Truger
Godt humør
Smil
Mye snø
Sjokolade
Vin
Hytteliv

Kan nesten ikke ha det bedre.

Kommentarer

Anonym sa…
here is Digitizing Services for it %76$85*&*56*&

Populære innlegg fra denne bloggen

Marikåpe!

Marikåpe - en elsket, må ha og sprer seg som den vil plante. Jeg har Marikåpe mange steder i hagen, både frivillig og høyst ufrivillig. Den frør seg villig, og kan nok leve i alle mulige forhold, så lenge den har beina i litt som minner om jord. Selv om den setter "spor" etter seg, så liker jeg denne planten veldig godt. Jeg flytter rundt på småbarn, og planter den sammen med andre som den passer sammen med. Det å sette Marikåpe sammen med andre planter, er ikke så vanskelig for den passer stort sett sammen med alle. Det som er viktig å passe på, er at den kan bli ei stor tue med årene, og derfor trenger litt plass. Blomstene er utrolig søte på nært hold. Bladverket er også fint på denne plante, og når det har regnet (som på bilde) så ligger det igjen små regndråper, som små perler. Bladene er litt lodne, og har en behagelig grønnfarge. Marikåpe kan brukes til det meste, og sammen med de fleste. Det som er den største gleden, e...

Få skjæra vekk fra hagen

Enkelte ting lar jeg bare passere, for som regel er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men nå er selv min tålmodighet nådd toppen, og jeg er fryktelig forbanne på skjæra. Den frekke, ekle og utspekulerte fuglen som bare er ute etter å lage rot. Den hakker og roter i alt den kommer over, selv blomsterpottene mine lar den ikke være i fred. Den store hagehortensia er også oppgitt nå, for den får stadig overraskende besøk av den fryktede skjæra, og hennes hakkende nebb. Roter rundt i jorda, og den rydder ikke opp igjen etter seg. Uforskamma gjest. Nå har jeg hengt opp CD med "Hjemmets julesanger fra 2009", så da får jeg håpe at den holder seg unna. Jeg tviholder på dette trikser, for jeg ser jo stadig CD hengende rundt omkring i folks bærtre. Greit nok med fugler, og andre dyr som vandrer eller flyr omrking, men i min hage skal dem ikke få ødelegge. Jeg blir lei meg når jord og søl rotes utover veranda'n. Jeg vet hvor problemer kommer...

Høvringen og Peer Gynt hytta

På årets første taktelt-tur, dro vi til Høvringen.  Vi har lenge snakket på å gå inn til Peer Gynt hytta, som ligger 4 km innover fra Smuksjøseter Fjellstue. Vi fant oss en perfekt teltplass, om jeg kan kalle det teltplass, i og med at vi har bil. I alle fall slo vi leir helt nede ved vannet og utsikt mot fjellene, det var bare helt perfekt. Ikke all snøen som har smeltet i fjellet enda. Det var utrolig godt tilrettelagt innover stien.  Ingen problemer å komme seg over bekker, eller bløte partier på stien. Godt merket med en rød T hele veien. Altså naturen i Rondane - jeg blir bare helt stum. Det er helt fantastisk, og i det været vi hadde, så ble det ikke bedre.    Inne ved Peer Gynt hytta var det helt spesielt. Du verden så flott det var. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få se noe slik, når jeg startet på turen ved Smuksjøseter.  Helt klart iskaldt vann som fosset mellom steinblokkene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i arme...