Etter en uheldig overvintring i fjor, så har jeg gjort det litt annerledes i år.
I fjor vinter fikk dem nok litt for mye vann, så i år har dem ikke fått noe før nå.
De har stått på samme sted, med veldig lite lys og med en kjølig temperatur.
Plantene har stått på stuegulvet hjemme hos min far nå i 14 dager, men i dag tok jeg dem med hjem og alle fikk ny jord rundt de tørre beina sine.
Noen ser helt forferdelig tørre og døde ut, men jeg har bestemt meg for å gi dem en ekstra sjanse før dem går i komposten.
Men jeg er fullstendig klar over at jeg trenger et mirakel.
Hvor ille skal det være, før alt håp er ute?
Jeg har en teori om at de største plantene, som i utgangspunkt har fått opparbeidet seg et skikkelig rotsystem, de klarer seg bedre gjennom vinteren enn de som var stiklinger på våren i fjor.
Mulig jeg tar feil.
Denne planten som er den eneste med grønnskjær i stilken, det er en kjøpt plante fra Plantasjen i fjor sommer.
Jeg krysser fingrene for at den nye jorda skal gjøre underverker, og kanskje sprøyte inn litt energi i de tørre, tynne og litt medtatte greinene.
Er vel egentlig ikke så veldig mye å si om denne stakkars planten her.
Men så lenge jeg har trua, så er det håp.
Hva tror dere? Finnes det slike mirakler?
Hvordan overvintrer dere pelargoniumene deres
Kommentarer
Min svigermor overvintrer sine i vinduskarmen som vanlige potteplanter - det kanskje er det beste tross alt?
Klem Nora
ER VEL PÅ TIDE Å SJÅ PÅ MINE.
DEI HAR STÅTT I EIN KALD KJELLAR I VINTER UTAN STELL, STAKKERANE..
FIN SØNDAG VIDARE :-)
Lukke til !
God søndagskveld.
Ha flott uke ;:OD)